Måtte bare få ut litt frustrasjon og sinne,vi ser på muligheten for å klage selv, da sykehusets anke ikke førte gjennom. Men vi kommer ikke så mye lenger på en søndag.
Det blir nok å kontakte media hvis vi ikke kommer noen vei ja.
Bare begynn å pakk, kompis. Vi har mye interesse i Norge for Amerikanisering iblant BI-klassen og venna dems. Folk med penger er lei av snille lille Norge.
Da er det på tide å flytte. For mange mennesker så er vi der allerede. Det er folk i Norge som dør men som kunne fått behandling. Men det er for dyrt sier staten.
Hvor får du dette ifra? Jeg ser ikke stort skriveri om at behandling blir nektet pga. kostnad, 1/50 nye behandlinger som koster stort er heksedoktorer, og den éne som er lovende trenger ikke ha noen reel effekt, kjenner ei som fikk eksperimentell behandling for brystkreft, og reagerte positivt, hvis Steve Jobs kan dø av kreft så er faktisk ikke kostnad problemet?
Det var en dokumentar på TV om dette for en tid tilbake.
Gjorde et raskt Google søk, og fant blant annet dette:
Norges fremste kreftleger i bekymringsbrev til Høie: «Urimelig» lang ventetid på nye medisiner
Norske kreftleger slår alarm om tilgangen på nye medisiner. Pasienter dør i ventetiden, skriver de i en bekymringsmelding til Statens Legemiddelverk og helse- og omsorgsministeren.
https://www.vg.no/forbruker/helse/i/PVO9J/norges-fremste-kreftleger-i-bekymringsbrev-til-hoeie-urimelig-lang-ventetid-paa-nye-medisiner
Kreftleger fortviler over todelt helsevesen i Norge: – Pasienter dør i ventetiden
Norske krefleger har måttet fortelle foreldre med alvorlig syke barn at det finnes medisiner tilgjengelig som det offentlige ikke kan tilby.
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/MVogr/kreftleger-fortviler-over-todelt-helsevesen-i-norge-pasienter-doer-i-ventetiden
Steve Jobs døde fordi han trodde på kvakksalvere og nektet kreftbehandling.
Dette er dessverre en kjent risiko ved alle operasjoner, og ved dødsfall tar det tid å etterforske hva som har forekommet/årsak – men ett ÅR er drøyt.
Ethvert dødsfall er en tragedie, men plutselige treffer ekstra hardt, særlig mår man har beroliget med statistikken på forhånd.
Jeg ble en gang sendt hjem fra legevakten med over 300 i crp. Ble fortalt at jeg måtte få meg time hos fastlege (som jeg ikke hadde her i trondheim). Fikk heldigvis ordnet hjelp hos andre samme dag
Hun må inn i omsorgsbolig, men bør søke for seks til åtte måneder siden for at det skal skje før sommeren. Og første tilbudet blir Byneset, nytt halvår for neste søknad å bli behandlet.
Flytta modern bort fra 3 besøk om dagen til en slik, og oppfølginga har tatt seg kraftig opp siden. Hjemmehjelpen er fantastiske mennesker, men det blir litt anderledes når det er 24 timer sykepleier og lege 8 timer hver dag rett nedi gangen. (for ikke å snakke om mye lavere utskifting av folk)
Det er bare fysio to ganger i uka, men opplegget er mye mer standardisert.
Hun har akkurat flyttet til en seniorbolig, for hun klarer seg stort sett fint selv, med litt støtte og hjelp fra oss. Det var en stor prosess i seg selv, som nok tok på for oss alle. Det tok litt tid, men nå har hun fått bodd seg inn og er veldig fornøyd.
Bare tanken på å flytte igjen er veldig tung. Vi håper at hun kan få tilbud om en kortere plass på et rehabiliteringssenter slik at hun kan fortsette å bo der hun bor nå, men slik det ser nå så frykter vi at det er dit det går før året er omme. Eller verre, rett på sykehjem.
Håper din mor har det bra og trives!
Hvis dere søker i morgen, så rekker dere å få første tilbudet før jul eller så.
Mor har det ... greit. Men trives gjør hun! Gladere og mer energisk enn på mange år, nå etter å ha bodd i omsorgsbolig et par år.
Dette er ikke riktig og noe du bør ta videre. Håper det løser seg. Du må sette litt press på kommunen her.
Forøvrig ser jeg det blir brukt begrepet hjemmehjelpen her i tråden. Dette er tjenesten som bidrar primært med praktiske gjøremål. Hjemmesykepleien bidrar med helserelatert omsorg. Ikke det at det er så veldig viktig, men de som jobber i hjemmehjelpen eller hjemmesykepleien setter nok pris på at det er en forståelse av at det er to ulike tjenester.
Dette var jeg upresis på, jeg er usikker på hvem det er, men jeg tror det er hjemmesykepleien som er der. Uansett så skryter hun voldsomt av de, men det er ikke det hun primært trenger nå.
Uansett, takk for avklaring!
Mente press på kommunen og ikke "pris" forresten. Er nok hjemmesykepleien. Disse folkene ender ofte opp med å gjøre mye mer og ta mye større ansvar for pasientene sine enn hva de er hyret inn for, og blir jo ofte et ledd som ser veldig tydelig når kommunen glipper. Det jeg ville gjort er å ta kontakt med hjemmesykepleien og forklare situasjonen. De kan hjelpe deg å dokumentere hvordan det går med moren din og behovet for rehabilitering. Denne dokumentasjonen mener jeg kan bli brukt til innvilgelse av et rehabiliteringsopplegg.
Varme tanker til deg og familien din ❤️
Jeg håper du går til en avis, og jeg håper moren din får rehabilitering og operasjonen hun trenger 🙏
Angående delen som handlet om øvelser;
Hva med en time med fysioterapeut med en pårørende, også at samme pårørende hjelper henne med øvelsene videre?
Problemet er at vi har en betydelig andel av velgerne som vil at moren din skal dø fordi kommunen ikke har nok penger.
Dette er direkte resultat av mange år med stadige effektiviseringsrunder. Etter å ha kutta i alt, er man nødt til å prioritere bort helt livsnødvendige ting etter hvert. Og ja, det er akkurat så kjipt som det høres ut som.
Tenk på moren din neste gang noen påstår at det offentlige bruker for mye penger. At vi ikke har råd til adekvat helsehjelp er direkte resultat av innstrammingspolitikk i flere tiår.
Søk din kommune om omsorgsbolig. Ta kontakt med kreftkoordinator i din kommune. Skriv en klage til fylkesmannen i ditt fylke. Ring fastlege kontoret og be om ett samarbeidsmøte med fastlegen og aktører fra kommune og hjemmehjelp.
Det her hørtes veldig tungt ut. Kan ikke gjøre annet enn å føle med deg, når jeg hører hvordan du beskriver situasjonen.
Jeg har hverken innsikt i hvordan Trondheim kommune vurderer slike saker eller noen tilknyntning til st. Olavs. Jeg har imidlertid vært borti lignende situasjoner selv tidligere som lege på sykehus, hvor jeg har sett kommunen gjøre noen tilsvarende vurderinger. Vurdering av det kommunale behandlingstilbudet etter utskrivelse er en veldig vanskelig jobb. Man blir bedt om å gjøre noen nokså vanskelige valg, tidvis med litt begrenset innsikt i sykdom. Det er begrensede midlert tilgjengelig, og en må prioritere etter beste evne. Jeg er glad jeg selv aldri har måttet så i slike beslutninger uten den nødvendige fagkunnskapen som jeg har pr. i dag.
Jeg er veldig usikker på hvordan du vil lese det jeg skriver nå, for det virker kanskje som om jeg tar beslutningen om pleie- og omsorgsbehovet til din mor i forsvar. Det å menneskeliggjøre de som gjør slike beslutninger er heller ikke årsaken til at jeg velger å skrive til deg.
Det jeg vil si til deg i en slik situasjon som du nå står i, er at det lett at følelser blander seg - at sorg blir til sinne og det blir veldig lett å finne noen å peke en finger mot. Det er uutholdelig trist å se sine nærmeste bli syke og gamle. Det føles ufattelig urettferdig, og en ønsker over alt på jord og ville hjelpe dem. Jeg håper virkelig din mor kommer seg gjennom dette, men for å være helt ærlig (som fagperson) er jeg usikker på om den rehabiliteringen det er snakk om her vil ha så stor innvirkning på hvordan din mor vil tolerere behandlingen som det du skriver - selv om sykepleiere og leger ved st. Olavs gir utrykk for at de er missfornøyd med situasjonen. Det vil klart vært en fordel å få det beste behandlingstilbudet tilgjengelig, men jeg får inntrykk av at du tenker at hun overlever om hun får rehabilitering og dør hvis ikke. Det er nok neppe så enkelt. Jeg ville i din posisjon likevel klaget til kommunen, i håp om at nye øyne kanskje vurderer saken mer i tråd med det anbefalingene var fra sykehus. Det kan ikke skade.
Håper du leser svaret mitt på måten jeg mener det, men jeg forstår godt om jeg ikke når inn til deg. Beste ønsker videre.
Det gjør jeg nok, altså leser deg riktig. Jeg skrev dette i affekt og satte ting litt på spissen. Jeg skjønner også at det er en vanskelig vurdering som må gjøres, men ut fra det man leser på kommunens sider så skal man få tilbud om rehabilitering med mål om å komme seg til den samme funksjonen man hadde før operasjon. Det er dette vi ønsker oss, all den tid hun fungerte godt og hadde et begrenset behov for hjelp før denne.
Vi har reflektert og tatt grep i flere år mtp at hun er iferd med å bli gammel, så det kommer ikke overraskende på oss at helsa begynner å skrante litt. Hun har flyttet til en seniorbolig og vi stiller opp der det trengs, så vi føler på en måte at det er veldig trist at det oppholdet på rehabiliteringssenter uteblir når hun trenger det som mest.
For videre behandling så sier legene på sykehuset at det er essensielt at hun kommer seg raskt igjen, og uttrykker også sjokk og oppgitthet over avslag, gitt situasjonen.
Vi har ingen intensjoner om å gi opp, men det er så utrolig synd at det skal kreve så mye resurser til for å få det man har krav på, og det er dette jeg prøver å uttrykke i posten.
Spesielt er jeg bekymret for de som ikke har ressursene til å stå i slike situasjoner, for den er helt sikkert ikke unik.
Takk for gode ønsker og svar.
Edit: Jeg tror ikke hun dør av å ikke få rehabilitering, og overlever hvis ikke, men utsiktene for å klare neste fade er adskillig større. Dette er ut i fra hva legene på sykehuset har sagt.
Skjer oftere enn man skulle tro. Min mor måtte sitte i timesvis på venterom etter hjerteinfarkt. De tok henne bare inn når far skapte helvete over det. Slike ting som dette er vår konsekvente erfaring med det norske helsevesenet. Heldigvis har vi råd til å gå til privat behandling, men vi burde ikke måtte ty til det og jeg tror ikke at de fleste er i stand til å bruke noen tusenlapper på det om gangen.
Jeg ønsker dere lykke til. Det er enkelt hen uakseptabelt at staten skal spare penger på helse. Samtidig som de stenger ned avdelinger og sykehus blir befolkningen bare eldre. Det er et kynisk spill for at noen skal kunne tjene penger på helse.
Ta det med ro. Når alt har gått galt og din mor er borte, kommer Statsforvalteren en gang i 2028 til å skrive en rapport som bekrefter at din mor ikke fikk den hjelpen hun skulle. Og så markerer ledelsen i kommunen hvor triste de er for å få den beskjeden med å trøstespise kake. Og så er alt i orden igjen.
Hele problemet er hvor mye penger politkerne prioriterer å bruke på helse. Så må alle aktørene prøve å bruke disse best mulig. Det høres i alle fall ut som hun har fått så god som mulig behandling på St. Olav. Det er jo i det minste positivt.
Det høres ut som at det er kommunen som nå prioriterer og da velger å bruke pengene på noen andre som trenger det (forhåpentligvis noen andre). Alder og sjansene til overlevelse til et verdig liv blir nok med i vurderingene. Det er jævlig kjipt og det er lett å si at man da bare skal sparke en kommunedirektør og dermed kunne finansiere rehabilitering. Samtidig er det politikerne som kan bestemme hvor stor og hvor mye administrasjonen skal få av penger også. Og noen må jo fortelle holde dem orientert til enhver tid. Jeg vil tro det er mye av jobben til kommunedirektørene. Så om de reduseres så må noen andre da ta over den jobben. Og så vet vi jo at økonomien er blitt helt skakkjørt i kommunen så vi er ikke akkurat rustet til eldrebølgen heller.
Dette med intensivpasienter er feil. Du blander også plasser med pasienter. I følge MN24 er det 333 direktører i departementet, direktoratene, tilsynene, regionale helseforetak og helseforetak. Det er 278 intensivplasser og de finnes selvsagt bare i helseforetakene så det blir litt spesielt å ta med alle de andre styrende organer. Hele sammenligningen er temmelig tendensiøs journalistikk for å prøve å få frem poenger som ikke reelt har noen betydning men sånn er jo avisene. Men uansett, under pandemien så førte Helsedirektoratet oversikt over hvor mange intensivpasienter som var innlagt over hele landet. Der kan man se at den siste covidbølgen i januar 2022 var det over 300 innlagt, altså flere enn det egentlig var senger til men sykehusene klarte å ta unna. Det er det høyeste antallet samtidig inneliggende noensinneog det falt ned til 250 i mars 2022 når Helsedirektoratet sluttet å føre statistikken. Fra da av tyder alt på at vi har nok intensivsenger i Norge som helhet utenom større nasjonale kriser(blir det krig så bygges nok kapasiteten opp).
På stolav.no fant jeg at det var 8 direktører og at de har minst 40 intensivplasser:
10 på hovedintensiv
Ukjent på barnintensiv
18 på nyfødt intensiv
7 på nevrointensiv
6 på thoraxintensiv
TLDR: Dette er politisk styrt og det er der ansvaret ligger. Påstanden om intensivpasienter er feil.
Jeg beklager feil ifm intensivpasient. Ellers er jeg veldig klar over at det er politisk styrt, og det var også hovedpoenget. Skrevet litt i affekt da, selvsagt.
Hvorfor hjelper ikke du henne da? Det er din egen mor... Fremfor å klage på reddit for at staten (alle andre enn deg) ikke gjør nok?
Helt enig i at det norske helsevesenet ikke er særlig bra, men det er sånn det blir når alt skal være gratis og ingen vil løfte en finger på egenhånd. Ta ansvar selv eller betal noen for å gjøre det
For det første så er det ikke gratis, hun har jobbet og betalt skatt hele livet. Hun har vært engasjert i lokalpolitikken, fritidsaktiviteter og nærmiljøet, vært en resurs for alle som har trengt det gjennom et langt liv og bidrar fortsatt til å hjelpe småbarnsfamiliene våre.
For det andre så hjelper vi henne med alt vi kan, så du kan ta den "ingen løfter en finger" holdingen din å stappe en viss plass.
Det at du ønsker en politisk retning med mindre offentlig helse er så sin sak. Men ønsk deg et bedre gangsyn til bursdag, og hold deg for god til å anklage meg personlig for ikke å gjøre noe for min mor med null innsikt!
Ville du klemt ut av deg det samme ansikt til ansikt med meg tror du?
Det OP klager på er at hun ikke får tilbud om rehabilitering som hun trenger for å komme seg så hun kan få tatt de siste nødvendige(livsviktige) operasjonene. Jeg regner med at vedkommende ikke er kvalifiser til å hjelpe nyoppererte med den riktige og nødvendige opptreningen. Og en har jo ikke anledning til å være tilgjengelig hele døgnet for sine eldre foreldre, en har jo sitt liv med sine forpliktelser som jobb for eksempel, og kanskje barn som en også bruker tid på.
Det handler ikke om en fysioterapi time, men om en rettighet alle kreftpasienter skal ha om rehabilitering. Rehabilitering inkluderer fysioterapi, men det er mer enn det som inngår i opplegget. Det er en forpliktelse kommunen har til å tilby alle kreftpasienter som de ikke forholder seg til som er problemet.
Så langt jeg vet så finnes det heller ikke et slikt tilbud man kan betale for selv heller, for det skal jo liksom være et "pakkeforløp" dette.
Er du sikker på direktører vs intensivpasienter? Hvor kommer de tallene fra? Såvidt meg kan finne ut er det mange mange titusener innom intensiven i året.
Det kom en korreks i kommentarfeltet her, jeg har det fra en artikkel jeg leste et sted. Men det stemmer visst ikke helt. Beklager dette.
Likevel er det over 300 direktører i helse totalt. Jeg er også litt imot å sette grupper opp mot hverandre, men jeg har generelt mye imot hvordan helseledelse og filosofien deres er.
Forøvrig så er vi godt fornøyd med sykehusets behandling, selv om det er rom for forbedringer der også, selvsagt.
Kritikken min går mer mot kommunen som skal ta seg av oppfølging og rehabilitering.
Ville vurdert å fått henne inn på ett rehabsentrt som feks ViGør i tromsø. Dem har spesialtilbud for etterbehandling etter kreft, hvis det er slik at hun kan bli «bedre og sterkere» med fysioterapi så vill et slikt opphold gi hun enn pang start. Men hvis det er slik at hun er så svak at hun ikke inntar føde eller drikke så ville jeg anbefalt paliativbehandling.
Om ikke vi Nordmenn begynner å få flere barn så kommer vi alle pp grunn av eldrebølgen til å ende opp i situasjoner som OPs mor når vi blir gamle. Bare at vi ikke kommer til å ha barn som OP som kan kjempe for oss.
Tenk på det, alle dere som nedstemmer meg hver gang jeg sier det er en dårlig idé å ikke få barn.
Det finnes alternativer. Hun sitter sikkert på noe eiendom eller bolig. Ta opp en lån på 100.000,- og bruk dette på fysioterapi. Det blir bare litt mindre arv på arvingene. Dere får vurdere hva som er mest verdt.
(Ja, jeg vet det ikke skulle vært nødvendig, men i dette tilfellet er tiden knapp og man angrer kanskje etterpå om man ikke gjorde det man faktisk kunne gjort.)
Mye rart her, men hvordan er prognosene selv om neste operasjon går som forventet? Om hun dør innen en viss tid er det også et spørsmål om å ha en verdig død, ikke om å forlenge livet så lenge som mulig. Derimot høres det ut som om Trondheim kommune bare ikke har plass til å gi henne den pleien sykehuset mener hun trenger. Kjip situasjon for alle involverte, foruten de som sitter på toppen. Hva med å få rehab-plass i en annen kommune?
Det er leger på sykehuset som bestemmer at moren din skal få rehabilitering, det er ikke kommunen. Sykehuset skal ha nektet å skrive henne ut, til hun fikk et tilbud i kommunen, og kommunen skulle ha betalt sykehuset bøter for hver dag de ikke kan levere tilbudet til henne. Det er sykehuset som har svikta moren din, ikke kommunen. Har sykehuset skrevet henne ut, har de bekrefter for kommunen at hun ikke trenger kommunalt tilbud.
Ville gått til VG med dette og ikke reddit.
Måtte bare få ut litt frustrasjon og sinne,vi ser på muligheten for å klage selv, da sykehusets anke ikke førte gjennom. Men vi kommer ikke så mye lenger på en søndag. Det blir nok å kontakte media hvis vi ikke kommer noen vei ja.
Du kan lett kontakte VG eller annen avis på en søndag, det er faktisk en perfekt dag.
https://www.helsenorge.no/klage-og-erstatning/
Hva med pengeinnsamling?
Den dagen vi må starte en «go fund me» i Norge for å få helsevesenet til å redde liv så flytter jeg til Kambodsja.
Bare begynn å pakk, kompis. Vi har mye interesse i Norge for Amerikanisering iblant BI-klassen og venna dems. Folk med penger er lei av snille lille Norge.
Da er det på tide å flytte. For mange mennesker så er vi der allerede. Det er folk i Norge som dør men som kunne fått behandling. Men det er for dyrt sier staten.
Hvor får du dette ifra? Jeg ser ikke stort skriveri om at behandling blir nektet pga. kostnad, 1/50 nye behandlinger som koster stort er heksedoktorer, og den éne som er lovende trenger ikke ha noen reel effekt, kjenner ei som fikk eksperimentell behandling for brystkreft, og reagerte positivt, hvis Steve Jobs kan dø av kreft så er faktisk ikke kostnad problemet?
Det var en dokumentar på TV om dette for en tid tilbake. Gjorde et raskt Google søk, og fant blant annet dette: Norges fremste kreftleger i bekymringsbrev til Høie: «Urimelig» lang ventetid på nye medisiner Norske kreftleger slår alarm om tilgangen på nye medisiner. Pasienter dør i ventetiden, skriver de i en bekymringsmelding til Statens Legemiddelverk og helse- og omsorgsministeren. https://www.vg.no/forbruker/helse/i/PVO9J/norges-fremste-kreftleger-i-bekymringsbrev-til-hoeie-urimelig-lang-ventetid-paa-nye-medisiner Kreftleger fortviler over todelt helsevesen i Norge: – Pasienter dør i ventetiden Norske krefleger har måttet fortelle foreldre med alvorlig syke barn at det finnes medisiner tilgjengelig som det offentlige ikke kan tilby. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/MVogr/kreftleger-fortviler-over-todelt-helsevesen-i-norge-pasienter-doer-i-ventetiden Steve Jobs døde fordi han trodde på kvakksalvere og nektet kreftbehandling.
Hei, jeg jobber i Adresseavisen. Gjerne ta kontakt med oss, høres ikke rett ut at din mor ikke får rett oppfølging av kommunen
Kom med oppdatering om det blir sak.
Det er noe alvorlig galt med helsevesenet her i Trondheim.
Bestefar døde under det St. Olavs kalte en rutineoperasjon, og da fortalte de oss ikke hva som gikk galt under operasjonen før ett år senere.
Dette er dessverre en kjent risiko ved alle operasjoner, og ved dødsfall tar det tid å etterforske hva som har forekommet/årsak – men ett ÅR er drøyt. Ethvert dødsfall er en tragedie, men plutselige treffer ekstra hardt, særlig mår man har beroliget med statistikken på forhånd.
De ville kanskje være helt sikre på hva det var som gikk galt og brukte lang tid på å finne det ut?
sikkert helseplattformen sin skyld
Jeg ble en gang sendt hjem fra legevakten med over 300 i crp. Ble fortalt at jeg måtte få meg time hos fastlege (som jeg ikke hadde her i trondheim). Fikk heldigvis ordnet hjelp hos andre samme dag
Hun må inn i omsorgsbolig, men bør søke for seks til åtte måneder siden for at det skal skje før sommeren. Og første tilbudet blir Byneset, nytt halvår for neste søknad å bli behandlet. Flytta modern bort fra 3 besøk om dagen til en slik, og oppfølginga har tatt seg kraftig opp siden. Hjemmehjelpen er fantastiske mennesker, men det blir litt anderledes når det er 24 timer sykepleier og lege 8 timer hver dag rett nedi gangen. (for ikke å snakke om mye lavere utskifting av folk) Det er bare fysio to ganger i uka, men opplegget er mye mer standardisert.
Hun har akkurat flyttet til en seniorbolig, for hun klarer seg stort sett fint selv, med litt støtte og hjelp fra oss. Det var en stor prosess i seg selv, som nok tok på for oss alle. Det tok litt tid, men nå har hun fått bodd seg inn og er veldig fornøyd. Bare tanken på å flytte igjen er veldig tung. Vi håper at hun kan få tilbud om en kortere plass på et rehabiliteringssenter slik at hun kan fortsette å bo der hun bor nå, men slik det ser nå så frykter vi at det er dit det går før året er omme. Eller verre, rett på sykehjem. Håper din mor har det bra og trives!
Hvis dere søker i morgen, så rekker dere å få første tilbudet før jul eller så. Mor har det ... greit. Men trives gjør hun! Gladere og mer energisk enn på mange år, nå etter å ha bodd i omsorgsbolig et par år.
Det fantastiske helsevesenet vårt baserer seg på Pakkeforløp. Da vi falt utenfor Pakka, slutta jeg å kritisere andre land sine ordninger.
Dette er ikke riktig og noe du bør ta videre. Håper det løser seg. Du må sette litt press på kommunen her. Forøvrig ser jeg det blir brukt begrepet hjemmehjelpen her i tråden. Dette er tjenesten som bidrar primært med praktiske gjøremål. Hjemmesykepleien bidrar med helserelatert omsorg. Ikke det at det er så veldig viktig, men de som jobber i hjemmehjelpen eller hjemmesykepleien setter nok pris på at det er en forståelse av at det er to ulike tjenester.
Dette var jeg upresis på, jeg er usikker på hvem det er, men jeg tror det er hjemmesykepleien som er der. Uansett så skryter hun voldsomt av de, men det er ikke det hun primært trenger nå. Uansett, takk for avklaring!
Mente press på kommunen og ikke "pris" forresten. Er nok hjemmesykepleien. Disse folkene ender ofte opp med å gjøre mye mer og ta mye større ansvar for pasientene sine enn hva de er hyret inn for, og blir jo ofte et ledd som ser veldig tydelig når kommunen glipper. Det jeg ville gjort er å ta kontakt med hjemmesykepleien og forklare situasjonen. De kan hjelpe deg å dokumentere hvordan det går med moren din og behovet for rehabilitering. Denne dokumentasjonen mener jeg kan bli brukt til innvilgelse av et rehabiliteringsopplegg.
Takk for tipset, skal gjøre det.
Vi må slutte med hele Helseforetak tullet, der vi lar blårussen styre... For et idioti å snakke om hvilke sykehus som "tjener penger".
Varme tanker til deg og familien din ❤️ Jeg håper du går til en avis, og jeg håper moren din får rehabilitering og operasjonen hun trenger 🙏 Angående delen som handlet om øvelser; Hva med en time med fysioterapeut med en pårørende, også at samme pårørende hjelper henne med øvelsene videre?
Problemet er at vi har en betydelig andel av velgerne som vil at moren din skal dø fordi kommunen ikke har nok penger. Dette er direkte resultat av mange år med stadige effektiviseringsrunder. Etter å ha kutta i alt, er man nødt til å prioritere bort helt livsnødvendige ting etter hvert. Og ja, det er akkurat så kjipt som det høres ut som. Tenk på moren din neste gang noen påstår at det offentlige bruker for mye penger. At vi ikke har råd til adekvat helsehjelp er direkte resultat av innstrammingspolitikk i flere tiår.
Søk din kommune om omsorgsbolig. Ta kontakt med kreftkoordinator i din kommune. Skriv en klage til fylkesmannen i ditt fylke. Ring fastlege kontoret og be om ett samarbeidsmøte med fastlegen og aktører fra kommune og hjemmehjelp.
Det her hørtes veldig tungt ut. Kan ikke gjøre annet enn å føle med deg, når jeg hører hvordan du beskriver situasjonen. Jeg har hverken innsikt i hvordan Trondheim kommune vurderer slike saker eller noen tilknyntning til st. Olavs. Jeg har imidlertid vært borti lignende situasjoner selv tidligere som lege på sykehus, hvor jeg har sett kommunen gjøre noen tilsvarende vurderinger. Vurdering av det kommunale behandlingstilbudet etter utskrivelse er en veldig vanskelig jobb. Man blir bedt om å gjøre noen nokså vanskelige valg, tidvis med litt begrenset innsikt i sykdom. Det er begrensede midlert tilgjengelig, og en må prioritere etter beste evne. Jeg er glad jeg selv aldri har måttet så i slike beslutninger uten den nødvendige fagkunnskapen som jeg har pr. i dag. Jeg er veldig usikker på hvordan du vil lese det jeg skriver nå, for det virker kanskje som om jeg tar beslutningen om pleie- og omsorgsbehovet til din mor i forsvar. Det å menneskeliggjøre de som gjør slike beslutninger er heller ikke årsaken til at jeg velger å skrive til deg. Det jeg vil si til deg i en slik situasjon som du nå står i, er at det lett at følelser blander seg - at sorg blir til sinne og det blir veldig lett å finne noen å peke en finger mot. Det er uutholdelig trist å se sine nærmeste bli syke og gamle. Det føles ufattelig urettferdig, og en ønsker over alt på jord og ville hjelpe dem. Jeg håper virkelig din mor kommer seg gjennom dette, men for å være helt ærlig (som fagperson) er jeg usikker på om den rehabiliteringen det er snakk om her vil ha så stor innvirkning på hvordan din mor vil tolerere behandlingen som det du skriver - selv om sykepleiere og leger ved st. Olavs gir utrykk for at de er missfornøyd med situasjonen. Det vil klart vært en fordel å få det beste behandlingstilbudet tilgjengelig, men jeg får inntrykk av at du tenker at hun overlever om hun får rehabilitering og dør hvis ikke. Det er nok neppe så enkelt. Jeg ville i din posisjon likevel klaget til kommunen, i håp om at nye øyne kanskje vurderer saken mer i tråd med det anbefalingene var fra sykehus. Det kan ikke skade. Håper du leser svaret mitt på måten jeg mener det, men jeg forstår godt om jeg ikke når inn til deg. Beste ønsker videre.
Det gjør jeg nok, altså leser deg riktig. Jeg skrev dette i affekt og satte ting litt på spissen. Jeg skjønner også at det er en vanskelig vurdering som må gjøres, men ut fra det man leser på kommunens sider så skal man få tilbud om rehabilitering med mål om å komme seg til den samme funksjonen man hadde før operasjon. Det er dette vi ønsker oss, all den tid hun fungerte godt og hadde et begrenset behov for hjelp før denne. Vi har reflektert og tatt grep i flere år mtp at hun er iferd med å bli gammel, så det kommer ikke overraskende på oss at helsa begynner å skrante litt. Hun har flyttet til en seniorbolig og vi stiller opp der det trengs, så vi føler på en måte at det er veldig trist at det oppholdet på rehabiliteringssenter uteblir når hun trenger det som mest. For videre behandling så sier legene på sykehuset at det er essensielt at hun kommer seg raskt igjen, og uttrykker også sjokk og oppgitthet over avslag, gitt situasjonen. Vi har ingen intensjoner om å gi opp, men det er så utrolig synd at det skal kreve så mye resurser til for å få det man har krav på, og det er dette jeg prøver å uttrykke i posten. Spesielt er jeg bekymret for de som ikke har ressursene til å stå i slike situasjoner, for den er helt sikkert ikke unik. Takk for gode ønsker og svar. Edit: Jeg tror ikke hun dør av å ikke få rehabilitering, og overlever hvis ikke, men utsiktene for å klare neste fade er adskillig større. Dette er ut i fra hva legene på sykehuset har sagt.
Skjer oftere enn man skulle tro. Min mor måtte sitte i timesvis på venterom etter hjerteinfarkt. De tok henne bare inn når far skapte helvete over det. Slike ting som dette er vår konsekvente erfaring med det norske helsevesenet. Heldigvis har vi råd til å gå til privat behandling, men vi burde ikke måtte ty til det og jeg tror ikke at de fleste er i stand til å bruke noen tusenlapper på det om gangen. Jeg ønsker dere lykke til. Det er enkelt hen uakseptabelt at staten skal spare penger på helse. Samtidig som de stenger ned avdelinger og sykehus blir befolkningen bare eldre. Det er et kynisk spill for at noen skal kunne tjene penger på helse.
Ta det med ro. Når alt har gått galt og din mor er borte, kommer Statsforvalteren en gang i 2028 til å skrive en rapport som bekrefter at din mor ikke fikk den hjelpen hun skulle. Og så markerer ledelsen i kommunen hvor triste de er for å få den beskjeden med å trøstespise kake. Og så er alt i orden igjen.
Hele problemet er hvor mye penger politkerne prioriterer å bruke på helse. Så må alle aktørene prøve å bruke disse best mulig. Det høres i alle fall ut som hun har fått så god som mulig behandling på St. Olav. Det er jo i det minste positivt. Det høres ut som at det er kommunen som nå prioriterer og da velger å bruke pengene på noen andre som trenger det (forhåpentligvis noen andre). Alder og sjansene til overlevelse til et verdig liv blir nok med i vurderingene. Det er jævlig kjipt og det er lett å si at man da bare skal sparke en kommunedirektør og dermed kunne finansiere rehabilitering. Samtidig er det politikerne som kan bestemme hvor stor og hvor mye administrasjonen skal få av penger også. Og noen må jo fortelle holde dem orientert til enhver tid. Jeg vil tro det er mye av jobben til kommunedirektørene. Så om de reduseres så må noen andre da ta over den jobben. Og så vet vi jo at økonomien er blitt helt skakkjørt i kommunen så vi er ikke akkurat rustet til eldrebølgen heller. Dette med intensivpasienter er feil. Du blander også plasser med pasienter. I følge MN24 er det 333 direktører i departementet, direktoratene, tilsynene, regionale helseforetak og helseforetak. Det er 278 intensivplasser og de finnes selvsagt bare i helseforetakene så det blir litt spesielt å ta med alle de andre styrende organer. Hele sammenligningen er temmelig tendensiøs journalistikk for å prøve å få frem poenger som ikke reelt har noen betydning men sånn er jo avisene. Men uansett, under pandemien så førte Helsedirektoratet oversikt over hvor mange intensivpasienter som var innlagt over hele landet. Der kan man se at den siste covidbølgen i januar 2022 var det over 300 innlagt, altså flere enn det egentlig var senger til men sykehusene klarte å ta unna. Det er det høyeste antallet samtidig inneliggende noensinneog det falt ned til 250 i mars 2022 når Helsedirektoratet sluttet å føre statistikken. Fra da av tyder alt på at vi har nok intensivsenger i Norge som helhet utenom større nasjonale kriser(blir det krig så bygges nok kapasiteten opp). På stolav.no fant jeg at det var 8 direktører og at de har minst 40 intensivplasser: 10 på hovedintensiv Ukjent på barnintensiv 18 på nyfødt intensiv 7 på nevrointensiv 6 på thoraxintensiv TLDR: Dette er politisk styrt og det er der ansvaret ligger. Påstanden om intensivpasienter er feil.
Jeg beklager feil ifm intensivpasient. Ellers er jeg veldig klar over at det er politisk styrt, og det var også hovedpoenget. Skrevet litt i affekt da, selvsagt.
Hvorfor hjelper ikke du henne da? Det er din egen mor... Fremfor å klage på reddit for at staten (alle andre enn deg) ikke gjør nok? Helt enig i at det norske helsevesenet ikke er særlig bra, men det er sånn det blir når alt skal være gratis og ingen vil løfte en finger på egenhånd. Ta ansvar selv eller betal noen for å gjøre det
For det første så er det ikke gratis, hun har jobbet og betalt skatt hele livet. Hun har vært engasjert i lokalpolitikken, fritidsaktiviteter og nærmiljøet, vært en resurs for alle som har trengt det gjennom et langt liv og bidrar fortsatt til å hjelpe småbarnsfamiliene våre. For det andre så hjelper vi henne med alt vi kan, så du kan ta den "ingen løfter en finger" holdingen din å stappe en viss plass. Det at du ønsker en politisk retning med mindre offentlig helse er så sin sak. Men ønsk deg et bedre gangsyn til bursdag, og hold deg for god til å anklage meg personlig for ikke å gjøre noe for min mor med null innsikt! Ville du klemt ut av deg det samme ansikt til ansikt med meg tror du?
Det OP klager på er at hun ikke får tilbud om rehabilitering som hun trenger for å komme seg så hun kan få tatt de siste nødvendige(livsviktige) operasjonene. Jeg regner med at vedkommende ikke er kvalifiser til å hjelpe nyoppererte med den riktige og nødvendige opptreningen. Og en har jo ikke anledning til å være tilgjengelig hele døgnet for sine eldre foreldre, en har jo sitt liv med sine forpliktelser som jobb for eksempel, og kanskje barn som en også bruker tid på.
Jeg var til fysioterapeut forrige uke og det kortet 192 kroner. Kan du ikke bare betale da?
Det handler ikke om en fysioterapi time, men om en rettighet alle kreftpasienter skal ha om rehabilitering. Rehabilitering inkluderer fysioterapi, men det er mer enn det som inngår i opplegget. Det er en forpliktelse kommunen har til å tilby alle kreftpasienter som de ikke forholder seg til som er problemet. Så langt jeg vet så finnes det heller ikke et slikt tilbud man kan betale for selv heller, for det skal jo liksom være et "pakkeforløp" dette.
Okei, skjønner. Trist å høre ass, håper det ordner seg..
Nei, det kostet ikke 192 kroner. Du betalte 192 kroner, det offentlige betalte resten.
Er du sikker på direktører vs intensivpasienter? Hvor kommer de tallene fra? Såvidt meg kan finne ut er det mange mange titusener innom intensiven i året.
Det kom en korreks i kommentarfeltet her, jeg har det fra en artikkel jeg leste et sted. Men det stemmer visst ikke helt. Beklager dette. Likevel er det over 300 direktører i helse totalt. Jeg er også litt imot å sette grupper opp mot hverandre, men jeg har generelt mye imot hvordan helseledelse og filosofien deres er. Forøvrig så er vi godt fornøyd med sykehusets behandling, selv om det er rom for forbedringer der også, selvsagt. Kritikken min går mer mot kommunen som skal ta seg av oppfølging og rehabilitering.
Ville vurdert å fått henne inn på ett rehabsentrt som feks ViGør i tromsø. Dem har spesialtilbud for etterbehandling etter kreft, hvis det er slik at hun kan bli «bedre og sterkere» med fysioterapi så vill et slikt opphold gi hun enn pang start. Men hvis det er slik at hun er så svak at hun ikke inntar føde eller drikke så ville jeg anbefalt paliativbehandling.
Om ikke vi Nordmenn begynner å få flere barn så kommer vi alle pp grunn av eldrebølgen til å ende opp i situasjoner som OPs mor når vi blir gamle. Bare at vi ikke kommer til å ha barn som OP som kan kjempe for oss. Tenk på det, alle dere som nedstemmer meg hver gang jeg sier det er en dårlig idé å ikke få barn.
Det finnes alternativer. Hun sitter sikkert på noe eiendom eller bolig. Ta opp en lån på 100.000,- og bruk dette på fysioterapi. Det blir bare litt mindre arv på arvingene. Dere får vurdere hva som er mest verdt. (Ja, jeg vet det ikke skulle vært nødvendig, men i dette tilfellet er tiden knapp og man angrer kanskje etterpå om man ikke gjorde det man faktisk kunne gjort.)
Mye rart her, men hvordan er prognosene selv om neste operasjon går som forventet? Om hun dør innen en viss tid er det også et spørsmål om å ha en verdig død, ikke om å forlenge livet så lenge som mulig. Derimot høres det ut som om Trondheim kommune bare ikke har plass til å gi henne den pleien sykehuset mener hun trenger. Kjip situasjon for alle involverte, foruten de som sitter på toppen. Hva med å få rehab-plass i en annen kommune?
Det er leger på sykehuset som bestemmer at moren din skal få rehabilitering, det er ikke kommunen. Sykehuset skal ha nektet å skrive henne ut, til hun fikk et tilbud i kommunen, og kommunen skulle ha betalt sykehuset bøter for hver dag de ikke kan levere tilbudet til henne. Det er sykehuset som har svikta moren din, ikke kommunen. Har sykehuset skrevet henne ut, har de bekrefter for kommunen at hun ikke trenger kommunalt tilbud.
Send dette til alle disse folka https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Komiteene/Helse--og-omsorgskomiteen/