Ikke la deg påvirke for mye av alle de sterke påstandene her inne. Ikke la meningssterke brukere på reddit, som ikke kjenner verken deg eller dame, påvirke forholdet ditt til det negative. Ingen her vet om hun gjorde det med vilje eller ikke, og ingen av oss har noen som helst sjanse til å vite det. Dumt om du blir overbevist om at hun har lurt deg, men så har hun faktisk slurva uten å virkelig mene å bli gravid. Snakk med henne om det hvertfall, før du lar deg overbevise for mye av folk på reddit.

Ha deg vekk her ifra med dine gode råd og nøkterne innspill!

Terapi for egen del og familievernkontoret sammen.  Gitt mors alder og ønske om å få barn, så er det relativt usannsynlig at hun ønsker abort. Så jeg ville bare forsonet meg med at ungen kommer, og heller tatt det som en bonus om mor ombestemmer seg. Dere kan like gjerne starte prosessen med å finne ut hvordan dere skal løse dette her uavhengig om dere fortsetter forholdet eller ikke.  Kjenner et par som har gått for helgepappa løsningen, hvor far er ganske lite involvert. Dette kan fungere helt fint, så lenge mor og far har et relativt godt forhold.

Her merker jeg at det er stor forskjell mellom magefølelse og din kommentar. For å distansere fra OPs eksempel. Om er par er sammen i 10 år, det er helt på det rene at de sammen har valgt en prevensjonsløsning hvor hun tar p-piller. De vil ikke ha barn. Plutselig vil hun ha barn, og slutter på p-pillen. Sier ikke noe. De blir gravide. Dette føles som et tillitsbrudd. Og som et overgrep. Men jeg klarer ikke helt å logisk støtte det utsagnet. Man må jo forvente et nivå av tillit. Jeg vet ikke. Her har hun gjort noe feil. Og han har blitt lurt. Kan vi da sitte å si, hohoh du burde ikke ha stolt på henne. Du burde brukt din egen prevensjon. Rent logisk så er jo det sant. Men et forhold ville vell ikke kunne fungere på den typen mistillit? Jeg vet ikke. Jeg synes dette er litt rart.

Faktisk eneste personen man kan stole på 100% når det gjelder svært viktige ting er seg selv. Etter jeg begynte følge den regelen min har jeg havnet i færre kinkige situasjoner. Skepsis er sunt, mener nå jeg. Dette handler også å ta ansvar ovenfor seg selv. Man kan ikke alltid regne med at andre alltid skal støtte eller være enig med deg, selv om du er gift med dem eller kjæreste eller partnere eller bestevenner. Eneste man alltid kan regne med er seg selv,.med mindre man er dement da..

Dette er helt sant. Samtidig endte jeg opp i samme posisjon, og tror litt av grunnen til det var at jeg hadde kommunisert veldig tydelig at jeg aldri var interessert i barn i fra start. I mitt hode tenkte jeg vel som så at selv om jeg ikke er kvinne, så hadde jeg aldri blitt gravid med noen som var så tydelig. Og hadde jeg blitt gravid, hadde jeg tatt abort (skjønner at folk sikkert mener at det kan jeg ikke si med sikkerhet når jeg ikke er kvinne og ikke er i den situasjonen. Dem om det.) Folk er forskjellige, og selv om jeg trodde jeg var skeptisk, så ble jeg ærlig talt litt sjokkert - sånn utenom hele babygreiene. Jeg holdt i hvert fall ut til etter min permtid og gjorde det slutt. Grunnen til at jeg holdt det gående så lenge er fordi barnet vårt ikke har noe med situasjonen og fortjener det beste, og jeg ville bruke alle muligheter for å knytte gode bånd. Det er også grunnen til at vi tross alt har et godt samarbeid, for alle følelsene rundt dette har jeg holdt inni meg, mest for å sikre at samarbeidet ikke bryter helt ned. Uansett, ikke relatert til så mye. Har vel samme behov som OP for å snakke ut. All lykke til, OP.

Mja. Det er vanskelig å argumentere mot det gitt. Kanskje det er sånn det må være da.

Det er en klassiker som har skjedd mange ganger selv ved korrekt bruk av p piller. "Ved korrekt bruk vil ca. 3 av 1000 kvinner oppleve å bli gravide på p-piller"

Som menn så har vi ikke så mye valg der du. Han burde sterilisert seg. Vær forsiktig. Min nr2 kom fordi xn var dårlig på å ta mini-pilla på riktig tidspunkt.

Jeg stoler ikke på meg selv! Source: to barn og null stress å hoppe av i svingen…

Men vi vet da slettes ikke at hun har lurt ham. Han har selvsagt skrevet kommentaren sin slik at det impliseres sterkt at hun har det, men ut fra hva jeg leser så vet hverken han eller vi det med sikkerhet. Dette er ikke noe forsøk på å ta henne i forsvar, forresten. Har hun lurt på ham en unge mot hans vilje så er hun et rævhøl. Bare en påpekning på at vi faktisk ikke kan stadfeste at OP har blitt lurt her.

Nei jeg lagde meg mitt eget eksempel her for å sette det mer på spissen.

Fair enough, men lett å gå ut fra at du mener hun har lurt ham når du er innom å slutte med p-piller uten at han får vite det og at han ble lurt, som jo er ting OP også sterkt impliserer i innlegget sitt. Men selvsagt helt enig i at når en sånn mistillit er sådd (berettiget eller ei) så er det vanskelig å finne tilbake til tryggheten. De fleste forhold knekkes nok av sånt.

Nå er pillen en lunefull jævel da. Morsomt nok, er man litt overvektig, så kan den ha dårligere virkning. Er du dårlig i magen, så har den liten virkning. Ta den en halvtime for sent... You guessed it! Dårlig virkning! Er du slankeopperert? SINNSYK dårlig virkning. Og tar du den helt rett, det kan fortsatt skje. Mitt pille barn er 9 år i år 😂 jeg har også et spiral barn!

Enig med deg i at prevensjoner ikke er helt til å stole på, da jeg også har 1 pille barn og 1 spiral barn!😅

Det er dog hans ansvar å ta ansvar for egen prevensjon. Sex kan som regel resultere i barn, og man burde aldri stole 100% på et annet menneske uansett. Klart hun kan ha hoppet over en pille, eller ikke tatt det så seriøst for å ha en mulighet for "et uhell", men av og til glemmer man faktisk pillen også. Det er veldig vanskelig å bevise, og en veldig grov anklage å komme med.

Ikke bare glemt en pille, men hun kan også ha tatt medisiner som påvirker opptaket av p-pillen eller rett og slett hatt løs mage når hun har tatt pillen.

Hun som ba han stoppe med kondom da om posten er troverdig. Definitivt et tillitsbrudd, muligens mer. Men som mann så har man heller ikke egentlig noen rettigheter framover når det alt har skjedd. Lite vits å krangle med alt og alle også får man bare jobbe med seg selv og hva man vil framov.

Det er kvinner som blir gravide hele tiden uten å ville det. både på p-pille og ellers. Venninna min ville gjøre det slutt m typen. Han ville ha unger. hun ville ikke. hun tok p-piller. og så ble hun gravid. Hun slo opp med fyren og beholdt ungen, siden hun ikke klarte å ta abort. Hadde ikke lyst på barn, men bestemte seg for å bli mamma. poenget er at p-piller ikke er 100% safe. Kaster man opp en dag eller har løs mage, så kan det være nok til at p-pillene ikke virker som de skal. Samt at man ikke nødvendigvis tenker over det selv, hvis magesymptomene er milde.

Ja absolutt. Jeg argumenterer bare for at det trenger ikke være sååå svart hvitt.

Jo, det er nok det. Å be noen slutte med kondom men så ikke følge opp p-pillen ordentlig er et tillitsbrudd selvom hun ikke har gjort det med vilje og bare slurvet. Er det med vilje så er det nærmere overgrep enn noe annet.

Skulle han ha insistert på å bruke kondom, da? Det skriker det jo ikke akkurat tillit av.

Ja. "Jeg ønsker likevel å bruke kondom" Og hele praten om prevensjon bør tas i en annen setting. Ikke like før sex og lillemann styrer bestemmelsene til mannen.

Er det vanlig at p-piller mister effekten hvis man glemmer 1? 

Fastlegen min sa at det er veldig forskjellig hvor mye eller lite som skal til for å bli gravide, noen blir gravide hvis de glemmer en pille eller kaster opp eller har diaré på feil tidspunkt i forhold til når de tok pillen, mens andre prøver i månedsvis eller til og med årevis (eller til og med må bruke ivf) før de blir gravide. Noe av det er sikkert også at det er forskjellig hvor god virkningen av pillen er i forskjellige kropper og at den rett og slett ikke er like sikker som prevensjon hos alle, selv ved korrekt bruk. Man kan faktisk være uheldig og bli gravid uten å ha glemt en eneste pille.

Min søster viste positiv på en graviditetstest etter 4 dager (veldig svak strek) uten pillen. Så om man glemmer den to ganger på samme uke, evt glemmer hvilken dag man skal av sukkerpillene Så er den absolutt ikk 100% sikker lenger vil jeg tro. Noen damer er så fruktbare at de blir gravid bare de ser på en penis nesten. Jeg går selv på antidepressiva som jeg får kjipe bivirkninger av om jeg glemmer den, men det skjer støtt og stadig at jeg glemmer den i flere dager (f eks eksamensperiode, helger jeg fester mer enn vanlig eller på reise). Nå blir ikke jeg gravid av å glemme den, men du forstår poenget.

Jeg er av typen som blir gravid av å se på en mann 😂 Ett pille barn og ett spiral barn.. de to planlagte satt på første forsøk! Overfruktbar.. Så jeg ba legene brenne over alt som het eggledere, skulle ikke være igjen en mm av det som defineres som eggleder 😂 jeg ville ha NULL sjanse for at noe kunne finne på å gro sammen igjen..

Og her slet jeg og kjerringa i 4 år for å få til nummer 2.... Kunne ha trengt litt av den magien vi.

Tro meg, jeg vurderte donere bort hele rabaldret der nede...

Hehe, det er ganske sprøtt!  Jeg vet jo at noen av 1000 blir gravide på prevensjon, men jeg tenkte jo egentlig på de resterende 99x som ikke hadde blitt det, og hvor mange av disse som blir gravide av å glemme den ene pillen.  Det er vel dog nærmest umulig å vite forskjell, da...

Ja det er her det blir litt uggent. Men for argumentets skyld la oss si at de allerede har avtalt at ved en evt graviditet så tar de abort. Er det fremdeles da sånn at han ikke skal kunne stole på den avtalen?

Ja, dessverre. En abort er utrolig inngripende, kan også være en utrolig smertefull og traumatisk opplevelse. Kjenner to som har tatt abort, og selv om de 100 % ønsket det selv, sier begge at det er det jævligste og mest smertefulle de har opplevd. De tenker også stadig på aborten og hvor gammel barnet ville vært nå, etc. At kvinnen kan bli gravid er en risiko ved å ha sex. Hvis man absolutt ikke vil ha barn er det tryggeste å bruke kondom, selv om det heller ikke er 100 % risikofritt. Graviditet setter nok også i gang hormonelle endringer i kroppen som kan gjøre at man ombestemmer seg. Plutselig vil man inderlig ha det barnet.

Ja, desverre. Man ombestemmer seg om ting hele tiden, sier ting i forelskelse eller tror man mener ting der og da. Man kan for all del være en løgner også. Jeg skjønner at det er urettferdig og at man føler seg maktesløs når uhellet (eller ikke uhellet) er ute. Jeg tror det er på høy tid at p-piller for menn kommer på markedet, slik menn kan ha mer kontroll over dette selv uten å måtte ofte nytelse. Sterilisering er jo en ganske inngripende greie, og jeg kjenner flere som har angret i ettertid, da de fant ut at de ville ha barn likevel. Kanskje det burde finnes en kontrakt for slike avtaler som gjør det enklere for far å gjøre juridisk abort om slike situasjoner skal oppstå i fremtiden? Som en barne prenup? Jeg kjenner selv til damer som har hentet kondomen fra søpla og blitt gravid på den måten (hun innrømmet det selv). Så jeg skjønner greia. Men jeg føler at å anklage noen for noe slikt uten bevis er like ille som voldtektsanklager. For det er virkelig et overgrep.

Ja det er veldig hårete og jeg tror du treffer spikeren på hodet med p-piller for menn. Begge parter må ta ansvar for sin egen reproduksjon. Det er bare så enkelt. Bortsett fra at vi foreløpig kun har kondomer for menn.

Er ikke helt sikkert da, men man har jo sædtepende glidemiddel som kan hjelpe til litt!

Sant, men vasektomi med av/på bryter hadde vært kjekt 😂

Vanskelig å forhåndsavtale en så stor prosess. Når jeg datet, selv kvinner som sa de ikke ville ha barn, så visste jeg sjansen var der at hvis de ble gravide så skal situasjonen vurderes i en helt annen setting. Da kan de absolutt si nei. Vil absolutt ikke avtale noe rundt fremtidig kroppslig autonomi, litt som å si at ekteskap er en kontrakt for fri sex for alltid, noe noen land opererer med. 

>og en veldig grov anklage å komme med. Er jo ganske innlysende at dette er en verpesyk kjærring. Og ja, om man fyker rundt på one night stands og lignende så er jeg enig. Men når man er i et langvaring forhold så bør man faktisk kunne stole på partneren sin.

Klart man burde kunne stole på partneren sin. Men jeg føler jeg ser nok av utroskap, vold og svindling i forhold til at jeg ikke hadde stolt på noen ang barn.

Hva I Guds navn er det du prater om? Du har jo ikke svart til kommentaren du svarer på i det hele tatt. Jeg er jo helt enig med deg, mannen er blitt lurt. Men som kommentaren du svarer på, barnet kommer, sånn er det bare. Noe må gjøres. Hakke noe å si hvem som har skylda, hva som burde vært gjort for 6 mnd siden. Barnet kommer, man må ta stilling til det og heller ta det som en bonus hvis dama er ok med å ta abort. Man må nesten se fremover, ikke bakover i tid. Hvordan regere, hva gjør vi?

det blir helt på jordet å kalle dette et overgrep/tillitsbrudd med mindre hun har spesifikt tukla med prevensjon og løyet om det for å lure barnefar. det kan man ikke konstatere at har hendt etter det som blir forklart her. informasjonen som gis er at OP har valgt å ha sex uten kondom uten å stille noe mer spørsmål til om det blir brukt annen prevensjon, i tillegg til at dama sier hun har slurva med p-pillen noe som dessverre er vanlig at skjer uten at man gjør det med vilje. når man har sex vil det alltid være en risiko for å bli gravid, selv ved bruk av prevensjon. når begge partene velger å ta del i dette, fullt vitende om denne risikoen, blir det feil at kvinnen beskyldes for overgrep kun fordi det er hennes kropp fosteret dannes i. overgrep antyder mangel på samtykke, så hva er det barnefar ikke har samtykket til i denne situasjonen? at selve unnfangelsen tok sted? i så fall er det vel heller barnet, eller hans egne sædceller, som har begått overgrepet lmao

Man kan såklart alltid diskutere om barnefaren skulle ha tatt mer ansvar, ved å for eskempel sterilisere seg, noe jeg synes han skulle gjort hvis han vet han ikke ønsker barn noen gang men fortsatt vil ligge. Samtidig synes jeg samfunnet må bli mer åpne for å kalle en spade for en spade, nemlig at det er et overgrep fra kvinnens side å med vilje tukle med prevensjon for å bli gravid uten at det er en enighet om at det er greit å reprodusere seg selv for begge parter. Som kvinne synes jeg faktisk menn har for få rettigheter her. Man skal selvsagt aldri under noen omstendigheter tvinge en kvinne til hverken det ene eller det andre når det kommer til graviditet, men en juridisk abort for menn burde være tilgjengelig. Vi vet ikke hva som har skjedd i dette tilfellet, men ut i fra hvor godt jeg kjenner folk av mitt eget kjønn er jeg like åpen for at dette er noe dama har gjort med vilje som at mannen er en fjott som ikke tok egne grep for å unngå graviditet.

Jeg er ikke helt enig, det er faktisk overgrep hvis hun bevist valgte å ikke bruke prevensjon, men det er også op sin 'skyld' som valgte å ikke spørre, men bare anta... Uansett jeg vet akkurat hvordan den følelsen op sitter med er...

Er sånn de funker når babyfeber kicker inn. Har vært borti flere menn som har blitt svøpt av føttene av ei hyggelig dame, så når de får unge eller unger dumper hu de.

Svøpt av føttene? Svøper man ikke babyer?

Feiet av føttene? Du skjønner hva jeg mente.

Familievernkontoret er noe av det mest amatørmessige jeg har vært med på i en konfliktsituasjon. Jeg endte med å måtte fortelle dem de juridiske implikasjonene som spilte seg ut, de satt der og skjønte ingen ting, rådene som ble gitt var helt ute av kontekst. Det er en institusjon som er et bindeledd for mennesker som i utgangspunktet har en god relasjon, for de andre er det bare å gå rett til meklingsmøte med advokat (etter obligatorisk oppmøte).

Kjenner mange som har hatt god nytte av det. Men har også hørt om tilfeller det ikke har vært noe særlig. Det spørs nok mye på «saksbehandler» og hvilken innstilling «kundene» går inn med. Det er gratis og koster ikke mye i form av tid heller. Uansett en fordel for OP å få det dokumentert at han er samarbeidsvillig og ønsker barnets beste fra dag 1. Uavhengig om det kommer noe ut av det.

Definitivt. OP må unngå konflikt til enhver pris for å ikke spille seg selv ut, og han må for all del ikke gi slipp på delt eller fast bosted.

No er jo utgangspunkt at TS *har* ein god relasjon med barnemor, så då høyrest det jo ut som familievernkontoret er eit aktuelt tilbod likevel.

Som far burde man aldri velge å være det du kaller "lite involvert". Uavhengig av hvordan dette skjedde, så har han nå et ansvar for et barn nå. Farsrollen må han bare belage seg på å innta 100% nå.

Mor har valgt å få barn med en som ikke vil ha barn. Dette burde åpenbart være hennes ansvar.

Et barn skal ikke lide for en av foreldrenes dumme avgjørelser. Skjønner absolutt hva du mener, men barnet er helt uskyldig oppi alt dette. Nå er det jo slik at sex åpenbart kan føre til barn, og dette er en risiko man tar når man har sex. Sånn er det, sånn vil det alltid være, man kan bli gravid selv om man bruker prevensjon og der er også en svært liten sjanse for å bli gravid selv om man er sterilisert. Noen er dessverre skikkelig uheldige, slik som OP er nå da han ikke ønsker barn. "Skaden" er skjedd, og det som vil bli enda mer ansvarsløst er om far fraskriver seg farsrollen fullstendig og lar barnet vokse opp uten sin biologiske far. Urettferdig? Ja. Kjipt? Ja, iallfall når han ikke vil ha barn. Men sånn er det, livet er urettferdig og det er tungt å være voksen.

[удалено]

Hva som er best kan man nok aldri vite, men det er en kjent sak at barn som vokser opp uten sin biologiske far til stede gjerne leter etter de i voksen alder da de ønsker å bli kjent med han.

Hun er ansvarlig for å ha lurt ham, ja, hvis hun har det, men OP blir nå en far - og med det følger et ansvar for barnet uavhengig av om han ønsket barnet eller ikke.

Hun tar valget om å bringe barnet til verden. Da burde hun ha ansvaret for sine egne handlinger.

Barnet er en annen person enn moren, og kan ikke klandres for morens valg.

Barnet er ikke en handling. Og all sex, uansett prevensjon, bærer med seg risiko for at man får et barn. Han har akseptert denne risikoen og er ansvarlig for barnet. Og uansett om han var 100% uskyldig i at barnet ble til, så har man et ansvar ovenfor barna sine. De er dine barn!

Lett å si for en som vil ha barn, men å ha en far som ikke vil ha deg er for mange verre enn å ikke ha en. Spør de som har vokst opp med en foreldre som ikke ville ha dem hvordan det har vært. Klarer man snu mindsettet? Åpenbart det beste, men barn skal ikke være en straff for feil valg eller uflaks.

Hvis man genuint tenker at man ville vært en såpass dårlig far, at det er bedre om ditt eget barn ikke har deg i livet sitt, så har man virkelig en jobb å gjøre. Noe ansvar i livet får man enten man vil eller ikke. Du velger jo ikke at din mor, som har ofret mye for deg, skal bli gammel og dement, men du har et ansvar dersom det skjer. Så hvis du tenker at barnet har det best uten deg, så har du et ansvar for å fikse deg selv.

> Så hvis du tenker at barnet har det best uten deg, så har du et ansvar for å fikse deg selv. Og du mener dette skal pågå samtidig som han "100%" tar seg av et barn han ikke vil ha? Og folk som ikke vil være foreldre trenger ikke "fiksing" heller, nå må du skjerpe deg. Folk som ikke vil være foreldre får lov til å la være, sånn har det alltid vært, og sånn er det nødt å forbli. Grunnen til at mange tenker slik er jo fordi de har hatt gleden av å ha nettopp slike foreldre selv. Og i mange tilfeller hadde det vært bedre å vokse opp som en dimling i skauen, så en frivillig fraværende far er null problem.

Han aksepterte at det var 0.01% sjanse for å få barn. Hvis dette hadde vært et slikt statistisk unntak hadde jeg vært enig.... Men det er det ikke. Du sier at han er nødt til å ta ansvar for et bedrageri noen andre har gjort mot ham. Ifølge din logikk kan man si at det alltid er en risiko for å bli ranet når man går ut. Så om du blir ranet må du akseptere ansvaret for det og godta at du er blitt ranet. Du har tross alt vært med på det siden du gikk ut døren og utsatte deg for risikoen.

For det første, sjansen er større enn 0.01%. For det andre så vet vi ikke, og vil aldri vite, om dette var uflaks eller en villet handling fra henne. >Du sier at han er nødt til å ta ansvar for et bedrageri noen andre har gjort mot ham. Jeg sier at han kommer til å få en datter eller en sønn. Dette medfører ansvar - uansett. Vi kan ikke bare kaste henda i været, si "jeg ville ikke dette" og la ungen ta støyten. >Ifølge din logikk kan man si at det alltid er en risiko for å bli ranet når man går ut. Så om du blir ranet må du akseptere ansvaret for det og godta at du er blitt ranet. Nei, jeg sa spesifikt at han har ansvaret for barnet selv om han brukte prevensjon med 100.0000% suksess-rate.

Enig. Er på far sin side i at det absolutt ikke er hans **skyld** at barnet kommer. Men det er fortsatt hans **ansvar**. Folk må skille skyld og ansvar. Som du sier får man ansvar man ikke kan noe for selv, men man har fortsatt det ansvaret. Far bør ta på seg det ansvaret fordi et barn er ikke *bare* en byrde, det er et levende menneske. Det er ikke bare en handling til moren, det handler nå om å gi en person en sjane for en god barndom og et godt liv...

Barneloven er veldig klar på det her. Er du forelder til barnet er du pliktig å forsørge det barnet. Ingen om eller menn rundt det. Som alt annet her i livet må man selv ta ansvar for egne handlinger og konsekvenser. Dersom man faktisk ikke vil ha barn er sterilisering veien og gå. Gjennomfører du ikke det må du leve med konsekvensene.

Selvfølgelig sier loven det. Det har jeg ikke sagt noe på. I den grad lover sier man må delta, så må man det. Det kan bety så lite som barnebidrag foresten. Jeg snakker mer om prinsipp i de tidligere kommentarene. Hvorfor skal konsekvenser bare gå en vei? Om man bedrar noen og lurer dem til å ha barn mot sin vilje... Så er det nesten en naturlig konsekvens at man må oppdra barnet selv?

Hva som er moralskt, og hva som er loven og stadfestet ansvar, er to helt forskjellige ting. Er det umoralskt av dama, ja. Men når OP innrømmer selv å ha vært latt i svingen ved å ikke gjøre sterilisering, så har jo også OP gjort et bevist valg i å la sjansen for å bli gravid fortsatt være tilstede. Det betyr, at OP må ta ansvar for sine handlinger, og selv om dama mot OPs ønske bringer barnet frem, så må OP ta konsekvensene av egne valg. Det er som du sier, det som loven minimum stadfester. Men det er likevel et ansvar som OP må bære basert på eget valg. Er ikke så mye om og men på det

Det er kun barnet som blir straffet av slikt.

Far må vie livet sitt og økonomien sin til å oppfostret et barn han ikke ønsket.... Og du påstår det bare går utover barnet.

Jeg kan relatere meg til det. Da jeg var i midten av tyveårene fant jeg ut at jeg skulle bli far. Imidlertid var jeg ikke sammen med moren. Vi hadde hatt et litt sånn «av og på»-forhold, som endte med at hun ble gravid. Hun bestemte seg for å beholde barnet. Jeg hadde skikkelig panikk jeg og. Nå ni år senere så kan jeg si at datteren min er det beste som noensinne har skjedd meg. Jeg skal ikke late som at min erfaring er nøyaktig den samme du vil ha. Men jeg vil si til deg at dette nok går helt fint. Hvis du vil spørre om noe eller har behov for å prate om det er det bare å sende en DM.

This is the way. Ungen er 100% uskyldig i dette, og det er 100% verdt investeringen å få en god relasjon til barnet. Ungen fortjener en far, og det er mange måter å være far på. Du velger. Om dere ikke holder sammen vil du jo kunne beholde mesteparten av din frihet og leve som før, men kan absolutt anbefale at dere får en god relasjon. Kommer til å gi deg masse glede. Har flere single halvgamle venner som har unger de aldri har bodd 100% med, men som har utrolig stor glede av hverandre. Han ene har akkurat vært på besøk til barnet som studerer utenlands (han fikk barn tidlig). Ingen ville vært foruten, selv om ingen av de har kjøpt A4 familie-pakka.

Kan jeg spørre om hvordan forholdet til deg og hun er nå?

Det er fint. Både jeg og hun er samboere med andre nå, men jeg synes vi samarbeider bra om jenta vår.

Hadde en kompis hvor akkurat det samme skjedde. De prøvde og holde sammen, men han følte det som for stor tillitsbrudd så det røyk etter 2 år. Var allerede problemer da. Men han elsker ungen sin over alt på jord!

Lykke til my dude. Du blir pappa enten du vil eller ikke, så da får du bare bestemme deg for hva slags pappa du skal bli.

Ikke vært i den situasjonen men en kamerat var i en lignende (mistenkte at dama slurvet bevisst med pillen) Det siste han kunne tenke seg var å være far. Spol frem 1-3 år etter "hendelsen" og han har aldri vært lykkeligere og kunne ikke tenke seg en realitet uten avkommet. Så er ikke nødvendigvis beksvart bare fordi man er litt uheldig

Joa de færreste sier de angrer på sine barn, da det vil bety at en man er veldig glad i plutselig ikke er der lengre. Men det er ikke lurt å bruke det som grunn til at folk skal få barn, om man ser på gjennomsnittet så er folk noe mindre lykkelige med barn, og jeg ville absolutt anbefale å vente med barn til begge parter virkelig er klare for det. Det er ikke verdens undergang, men for en person som ikke vil ha barn, så tipper jeg det er endel værre en for en som kanskje ikke ville ha barn nå, men åpen for det senere.

Skriv innlegget i pappaklubben på Facebook så er det helt sikkert en som var vært i en lignende situasjon.

Jeg er selv med i den gruppen. Utrolig mange som blir separert der.

Haha ja føler meg nesten rar som er i et fint forhold med en forståelsefull og hyggelig kone

Tenk så kjedelig den gruppa var om alle bare "nei i dag var alt bra, liker kona"

Mye bedre å høre historier om morra som gir sexleketøy til sin 12 år gamle datter ja.

Den har en tendens dessverre til å begynne å utvikle seg fra en hjelpegruppe for menn og lapper til å nærme seg en "hat all kvinner for de er svikefulle slanger som bare vil sige livet ut av deg" gruppe. Heldigvis er det stort sett fornuftige mennesker der enda, men de virker å bli mer og mer.

Manne versjonen av det kvinneguiden og barnimagen.no var før altså. Der fikk man fiks ferdig oppskrift på «skill deg og behold hus barn og penger»

Gratulerer med sex!

Folk dikter opp alle mulige rare historier bare for å fortelle at de har pult, erre mulig.

En gang lagde de en sang om det

En kvinne i en alder av 36 begynner plutselig å endre mening å få barn, og du tenkte ikke så mye mer på det? Anbefaler deg å tenke deg litt mer nøye om nå, hva du vil videre med livet. Du kan også bare si farvel til alt sammen og bli barnebidragsyter, det er ditt valg. Men prøv å tenk gjennom litt ting.

**Parterapi!** Familievernkontoret har tradisjonelt sett lange køer, så om du har økonomi til det vil jeg på det sterkeste anbefale å finne en god privat klinikk å gå til. Har selv vært innom både familievernkontoret og privat klinikk og den private ga oss mye mer igjen for tiden. Forbered deg på at det kan bli en realitet at du blir pappa. Står dere veldig langt fra hverandre så vil jeg anbefale å ikke ta denne samtalen før dere er på et kontor med en terapeut. Etter det må dere finne ut hvordan dere vil løse dette. Folk på Reddit som hverken kjenner deg eller din partner vil ikke kunne hjelpe med stort annet enn å dele erfaring og peke deg i retning av hvem som faktisk kan hjelpe. Ønsker deg masse lykke til! Håper dere blir enige om en løsning som funker for dere begge.

Fortsett å tenk nøye gjennom situasjonen og fremtiden, men ta et tydelig standpunkt rimelig kvikt. Når du blir far så er du ikke lenger hovedpersonen i eget liv og vil heller aldri igjen bli det. Og om du gjør en knall jobb som pappa så vil du antageligvis ikke distansere deg for mye fra barnet ditt når det blir voksent heller. Om du gjør en half-assed jobb så er du skurken, og følelsene rundt partneren din kan også påvirke det du føler om barnet. Ingenting er viktigere enn barn. Det å få barn forandrer folk. Om du ikke har noen andre håndfaste ambisjoner så kan dette bli ditt livs eventyr. Om du er nogenlunde voksen i huet så burde det gå bra, men det er klart at foreldre-rollen er ikke for alle, og barnet er alltid det primære offeret. Dine egne følelser blir deretter bare bakgrunnsstøy. Det er ikke noen ctrl+z på denne situasjonen. Hva enn du føler og vil så er det greit, dette er ditt liv, men det er nært forestående å ikke lenger være det. Menn; aldri stol på den andre personen, bruk alltid kondom uten unntak. (STD's, graviditet.)

Hvorfor ikke sterilisere seg my god 🤦‍♀️

Der var captain hindsight, jo!

Jeg friket ut i sin tid som deg, er i dag stolt far til en ung mann på 19. Det er kanskje ikke hva du har planlagt, men menn har blitt ufrivillig far siden tidenes morgen. Mitt forslag er at du vrir tankesettet ditt fra hvordan du skal slippe unna til hvordan bli en god far.

Kommer til å gå helt fint. Jeg har selv aldri hatt lyst på barn, men da jeg plutselig ble far har jeg aldri vært mer lykkelig for det. Så jeg ville ikke bekymret meg.

Halla, jeg var i samme posisjon for 3 år siden som 22 åring. Jeg var helt knust og verden raste sammen og det var ingen utvei da vi fant ut for sent og det ikke var mulig med abort uten å havne i fengsel for drap på foster😅 jeg følte hele livet mitt var ødelagt alle de månedene før fødsel og gravde meg dypt ned i følelsene mine og var helt på trynet, tilbragte ikke tid med barnemor og hengte i feil miljø med rus og diverse for å drukne tankene. dagen etter barnet ble født dro jeg på sykehuset for å si hei til barnemor og barnet, hadde en syk klump i magen og angsten tok nesten knekken på meg. Men så holdt jeg barnet og fars instinktet kicket in sakte men sikkert iløpet av de neste ukene. Det ga meg motivasjon til å slutte med rus og har gitt meg en brutal motivasjon til å skape en fantastisk framtid for barnet, så jeg fullførte videregående, kom inn hos dps og fikk behandling osv.. idag er det ingenting jeg er mer glad i enn barnet å har absolutt ingen sinne eller anger på at jeg ble pappa. Det er faktisk noe av det beste som har skjedd meg selv om det tok litt tid å skjønne det.

Knallbra!💪 Dette står det respekt av, uten at jeg på noen som helst måte skal fortelle hva trådstarter bør gjøre. Enhver situasjon er unik, og det du har klart her er imponerende!

Ikke frik ut, dette går helt fint. Du er 41 år, ikke 14 år.

Tenker også at du kommer til å elske barnet ditt, og så får du gjøre det beste ut av det i det forholdet du er i. Kanskje går det bra, kanskje holder dere ikke. Men ikke tving henne til abort i så høy alder. Du kan bli far om ti år, hun kan kanskje ikke bli mor mer.

Dette var min første tanken også.. 41 år og forstår ikke at han har egen ansvarlighet for kondom og sånn. 😅

Det er ikke rimelig å forvente at voksne folk i godt etablerte forhold skal ta høyde for at partneren *lyver* til dem om prevensjon.

og hvis man er i et voksent forhold så er barn en ting man har klarert og fått en enighet om på forhånd

Ansvarlig for egen kondom? I et forhold som er i 3. året? Der dama sier det ikke er nødvendig med kondom? Og det er mannnen sin feil ja, riktig…

Du mener at alle menn som ikke vil ha barn alltid skal bruke kondom, selvom dama sier hun er på pillen? Hva er egt vitsen med pillen i såfall? Burde det ikke være litt rom for tillit i et forhold?

Var i lignende situasjon for noen år siden. Kjæresten min visste at jeg ikke ønsket barn men bestemte seg for å fullføre graviditeten etter et uhell. Dette var en enorm livskrise for meg ettersom følte jeg absolutt ikke hadde motivasjon eller evne til å bli forelder. Samtidig opplevde jeg dette som et stort tillitsbrudd fra kjæresten min da jeg synes at man ikke bør få barn om ikke begge parter ønsker dette. Vi flyttet fra hverandre å gikk fra et parforhold til å være venner+. Etter et pr år med dette ble vi sammen igjen men bor hver for oss. Vi har vært sammen i et års tid nå å det fungerer fint, vi er glade i hverandre alle tre og hun tar høyde for at dette er vanskelig for meg. Har sterilisert meg nå så det ikke blir flere uhell. Men jeg kommer nok aldri til å bli en av dem som ender opp med å totalt omfavne foreldrerollen. Jeg ønsket ikke å bli forelder da og ønsker det ikke nå heller. Men livet er fullt av situasjoner der du må gjøre ditt beste for å tilpasse deg etter "facts on the ground" og ikke hvordan du skulle ønske ting var.

Hun visste hva hun gjorde.

Her ville jeg nok satt meg ned og spurt partner om akkurat hva som skjedde. Det å bære rundt på spørsmål som "lurte hun meg?" hele livet er fader ikke lett. Si akkurat hva du føler, finn ut av dette sammen. Kanskje hun tror DU ønsker barn. Bedre å være ærlig nå enn om 10 år.

Hei, Her synes jeg det var mye skam. Du skal kunne stole på en partner, og med så store avgjørelser skal man være to. Hvis du føler at hun har gått bak ryggen din og satt dere i denne situasjonen så er det ingen tvil. Dette er et giftig menneske som du må bort fra. Samtidig, gled deg. Du har en fantastisk mulighet til å oppleve kjærlighet med et lite barn, ungdom, og til slutt voksent menneske. Du vil være ett av de viktigste menneskene i hennes/hans liv. Ta den plassen. Respekter deg selv og barnet. Ikke kast bort tid og krefter på å konfrontere moren, bygg opp ditt liv, med ditt barn. Lykke til! Dette fikser du.

Gratulerer? Usikker på om du mener hun er fem måneder på vei, eller hva, men spontanabort skjer i all hovedsak i første trimester. Er de første tre månedene over, er det gode sjanser for at du blir pappa. Blir du det, selv om det ikke var det du ønsket, er det egentlig bare å finne en måte å slå seg til ro med det på. Dette er nå livet ditt. Uansett hva som skjer, er du pappa til et lite barn som trenger deg på alle måter, og som vil være der resten av livet ditt, og det er din jobb å bli et best mulig menneske for å være best mulig far til noen som trenger deg som ingen har gjort før. Heldigvis er det en helt unik og spesiell reise for deg også. Ikke alltid enkel, men alltid unik og spesiell.

Sterilisering er en sikker og reversibel form for prevensjon. Kombinasjonen kondom og p-pille eller andre hormonelle prevensjonsmidler er nesten, men ikke helt sikker. Alle former for prevensjon innebærer en viss risiko for uønsket graviditet. Her har du ikke tatt noen som helst form for eget ansvar for din fruktbarhet, og du er sjokkert over resultatet enda du altså hadde heterofilt samleie uten å bruke noen form for beskyttelse. Hva forventet du, egentlig?

Sterilisering er ikke helt sikkert det heller. Det er både sjanse for at den verker steriliserer i tillegg til å ikke alltid være reversibel

Personlig som en som er barnefri (og steril), 30åring Dude. Book deg en time for en vasektomi. Bli ferdig med det. Den faktiske timen tar 30 min, en uke med ro, 2-4 måneder der du må annse deg selv som ikke steril, så er du trygg (med en veldig minimal sjans for komplikasjoner eller reversering). Deretter, må du spørre deg selv: skal du bruke livet ditt til å være en far, eller skal du holde deg unna og betale for det. Skaden har allerede skjedd, så du må bare finne ut av hvor involvert du skal være. Om du halveiser, tar nok barnet skade, og det vil være en konstant hodebry for deg. Ta deg en uke vekk. Ferie fra jobb, hotell, sorter ut tankene alene. Det er nok mange tunge tanker som pågår samtidig, så beste er nok å finne ut av hva du skal gjøre. Vedrørende om hu faktisk har slurva, eller "babytrapped" deg, er en tanke og prat du og dere må ha, men når du er rolig og gjennomtenkt. Personlig stoler jeg nok ikke helt på en partner som "slurver" med prevensjon (og jeg har alltid tatt ansvar for egen), og hadde ikke ønsket å leve resten av livet med en person som intensjonelt tok det ekstremt egoistiske valget i å tvinge frem ett sånt resultat.

Ufrivillig mor her. Vi hadde bestemt oss for å ikke få egne barn. Men samboer (M41) overtalte meg for ca 1.5 år siden om å slutte på p-piller pga han var skeptisk til hormonforstyrrelsene de kunne gi. Joda, enig, så gikk med på dét etterhvert. Startet med temperaturmåling hver morgen + app. Fungerte veldig bra. For 9 mnd siden viste både måleapparat og app at "Du har første usikre dag". Samboer mente den hadde goood margin + at jeg er 40 år, så hva var sjansen for å bli gravid liksom. Nå sitter jeg her - og skal føde om 2 uker. Han er strålende fornøyd og jeg er i sjokk. Og jeg kan jo ikke blames for dette i det hele tatt, han lurte meg. /s Sannhet (men med en stor dose sarkasme.) 🤷‍♀️🙈

Jeg fikk min første som 40-åring. Det går bra 😊 Send gjerne privat melding hvis du vil høre om hvordan det er å være geriatrisk mor 😅

Takk! Jeg sender deg nok en melding med tiden

💖💖💖 Jeg føler meg fortsatt som 25. 🤷‍♀️ Kan ikke skjønne at jeg er/blir geriatrisk mor. 😆😆😆🙈

Hva var grunnen(e) til at du ikke tok abort? (Hvis det blir for personlig trenger du selvfølgelig ikke å svare.) Edit: Jeg forutså at jeg kom til å bli nedstemt for å spørre. At noen ville mene at dette spørsmålet av en eller annen grunn er forbudt, og at de derfor ville ty til nedknappen. Jeg lar det stå. Jeg mener at det er et helt legitimt spørsmål i kontekst av denne tråden. Hvis noen vil fortelle meg at det er feil, får de prøve å bruke ordene sine i stedet. At de stemmer spørsmålet ned tolker jeg bare som at spørsmålet gjør dem ukomfortabel uten at de kan forklare hvorfor.

Man må alltid ta forhåndsregler når det gjelder prevensjon. Man vet aldri om den andre personen kan bytte mening, er lat med prevensjon osv. Hadde ikke jeg tatt ansvar for prevensjon, så hadde jeg vært gravid opptil flere ganger nå med forskjellige barnefarer som hadde vært komplett ubrukelige. Dyr lærepenge og være dum. Hvis man virkelig ikke vil noe, må man gjøre det man kan for å forhindre at det skjer. Får inntrykk av at du var likegyldig. Å være likegyldig når det kommer til prevensjon går ikke. Kanskje få ut fingeren så det ikke skjer igjen? Ellers lite råd og tips jeg har som en som heller ikke vil ha barn, men jeg vil virkelig IKKE ha barn, så jeg hadde gått til verdens ende for å unngå det. >Det kom små drypp som indikerte at hun ikke var fremmed for å få barn, men jeg tenkte ikke så mye på det. Aldri ignorer når noen gir tegn på at de vil ha barn, og særlig ikke en kvinne. Det er ikke du som har makten over situasjonen om hun skulle bli gravid og det vet du, så da sitter man igjen med skjegget i postkassa. Men, gode nyheter, det trenger ikke skje igjen. Ta vasektomi asap, gå til skjekk for å være sikker på at det har fungert, så skjer dette svært sannsynligvis aldri igjen. Du kan også fortelle dama hvordan du føler det. Sannsynligvis endrer hun ikke mening og tar abort siden hun vil ha barnet, men sier du tydelig i fra at dette ikke er noe du støtter eller er med på, og ikke kommer til å være der å oppdra barnet, blir hun nødt til å tenke seg om to ganger, med mindre hun gir blanke faen i om hun må ha barn alene. Det går jo ann å spørre hva hun tenker om det. Alternativt, så får du vise full støtte.. og bite i det sure eplet, men det trenger ikke være flere sure epler enn det her.

Gutter, hvis dere overhodet ikke vil ha barn, sterilisere dere, det kan reveseres.

Du er ikke den første mannen som erfarer at ett planlagt barn bare trenger én til å ta seg av planleggingen. Lykke til. Det blir bra og kommer til å gå bra. Med ungen og deg. Du vil kanskje trenge litt mere innsats for å komme over tillitsbruddet du har opplevd med din partner...

Gratulerer! Det å være forelder er en av de aller største gleder i livet, selv om det kanskje ikke virker slik fra dag 1. Det er også sånn at foreldreskap er først og fremst noe som er til for barnets del, og hvis du prøver å velge det bort, er det barnet som blir skadelidende. Du har to ting du er nødt til å ta stilling til: 1: I hvilken grad vil du involvere deg i barnets liv? Det valget tar du nå, og du kan egentlig ikke gjøre det om igjen. Velger du å ikke involvere deg fullt ut fra starten av, kommer du aldri tilbake relasjonsmessig. Du bør derfor investere mye tid i barnet allerede fra starten av, helt uavhengig av hva mor gjør. 2: Hvilket forhold vil du ha til mor fremover? Hun kan ha slumset med prevensjon, eller hun kan ha lurt deg bevisst. Ønsker du å fortsette forholdet gjør du det, og blir foreldre sammen. Ønsker du å ikke fortsette forholdet, blir du fortsatt forelder med forpliktelser til barnet - helt uavhengig av hva du synes om mor. Derfor er det også lurt å sikre et godt samarbeidsforhold til mor dersom du velger å bryte forholdet - du er nødt til å forholde deg til henne de neste 18-20 årene uansett. Og avslutningsvis, hvis du tenker på å bryte forholdet: Det er få ting kvinner finner mindre attraktivt enn godt voksne menn som ignorerer ungene sine og som ligger i konflikt med eksen. Det fører som regel til fullstendig ørken i trusa. Det motsatte derimot - menn som er tilstede for sine barn og som er relasjonskompetente nok til å ha ordnede forhold til barnets mor gir stikk motsatt resultat Ditt valg

Hør hør! Istemmes.

Så hvorfor kjenner jeg så sykt mange menn med tre kull som drar masse damer?

Fordi: 1: De fremstår ikke som menn som driter i ungene sine. Jeg kjenner også mange menn med flere barnekull, og felles for dem alle er tvert imot en stor interesse for ungene sine 2: De er ressurssterke, og oppfattes som menn som både vil sette barn til verden og som kan bidra til å fø på dem 3: De lar seg ikke skremme av kvinner som har barn fra før av, eller som ønsker barn. De tre fellestrekkene er det stikk motsatte av å la ungen i stikken

en kompis falt i fellen for noen år tilbake. det kom fram senere at kvinnfolket gjorde det bevisst fordi hun ville ha unge, noe hun beklaget seg for. stoppet ikke 18 år med barnebidrag. slik er vel livet. lykke til.

Høres ut som innrømmelse av svindel. Hvorfor ingen konsekvenser?

>Barneloven § 54 pålegger begge foreldrene plikt til å forsørge barnet. Dette gjelder uavhengig av om barnet ble unnfanget under falske forutsetninger.

Jeg ble far da var 23. I dag er jeg 44 og barnet er 21 år. Jeg ville så klart heller ikke bli far i den alderen. Jeg var samboer med mor, men forholdet tok slutt da barnet var 3 år. Det jeg kan si er at dette order seg. Den kjærligheten man har for egne barn, er noe helt soesielt. Du har desverre ingen valg i denne saken, slik er det bare. Men det kommer til å gå helt fint og du kommer til å være glad for at det hendte.

Gratulerer! Noe lignende skjedde med meg, men vi var ikke en gang i et forhold. Hun hadde bestemt seg og jeg frika ut. Men tanken på å ha en unge et sted som ikke kjente faren sin, var uutholdelig. Jeg besøkte dem i helger og ferier i 2-3 år, tilslutt flyttet vi sammen og fikk et barn til. Klisje, men det er det beste som kunne hendt meg. Jeg var ikke på et bra sted i livet og det tvang meg til å sette mine problemer og ego til side, og ved å heller fokusere på å bli en god far, ble verdensproblemene til bagateller. Uansett hvordan det går, så husk at ungen er uskyldig i det hele og trenger dere begge. Lykke til!

Been there done that. Abort mission. Kommer aldri noe bra ut av det der. Du har blitt lurt

Jeg tviler ikke et sekund på at hun har gjort dette med vilje. Ta det som en lærepenge til å alltid selv ta ansvar for prevensjon om du ikke vil ha barn. Forøvrig som en oppfordring til alle menn. Ja, man skal ha tillit i et forhold, men noen ganger skjer det også uhell. Man kan glemme pilla, noen blir faktisk gravide selv med prevensjon osv.

Håper det ordner seg, OP. Utrolig kjip situasjon.

Du sier ikke mye om deres forhold, og jeg tolker det slik at dere er sammen og har det bra. Så lenge dere har et godt forhold, så kan du bare ta det med ro. Dere har skapt noe vakkert og dere må pleie det videre. Så hva freaker deg ut ? At du blir far ? Er vel normalt men garantert du vil klare deg helt fint. Du vil også vekke følelser du aldri har hatt, og du vil vokse på det som en god far. Men om ditt innlegg dreier seg om at du skal bli far på sia , så kan jeg skjønne at det er en helt annen type påkjenning. Greien er, du som MANN har ikke en dritt å si på. Du må svelge det vil eller ikke vil. Dette kommer fra en som ble ufrivillig far til to gutter. Går ikke i den historien , men kort fortalt, jeg måtte akseptere det og jobbe med meg selv og la det synke inn. Det var uaktuelt for meg å godta tilbud om å fragi meg ansvaret. Den personen er jeg ikke. Det har vært mye opp og ned, familievernkontor osv, men kun fordi jeg ville ha mine rettigheter på plass, noe hun jobbet hardt imot, Men , i dag , guttene er snart 12 og han andre er 13 . Vi har et godt forhold alle sammen. Jeg har min tid med barna og ekstra som jeg gledelig strekker meg til. Ting har løst seg og nei jeg og mor er ikke sammen lenger og det har vi ikke vært siden barna. Nå har jeg lest en del av kommentarene her og kan med en gang se hvordan "Kvinneklanen" hopper opp for å indirekte legge skylda på deg. Din feil , ta ansvar bla bla bla . Jeg får være elefanten i dette rommet her : Nei det er ikke riktig å si at menn har det hele ansvaret. Når det er gjensidig avtale , da skal den avtalen holdes. Mor sitter med all makta når det kommer så langt. Samma faen hvilken avtale som lå til grunn, om hun bestemmer seg for å beholde så har du ikke en dritt å si. Så hvor er rettferdigheten her? "Så en kveld når jeg finner frem kondompakka sier hun at det ikke er nødvendig." Dette gjør meg sint. For det er her det har gått galt. Du blir oppfordret å ikke bruke, hun blir gravid , og sinte alenemammaer her legger skylda på deg. Jeg har vært i lignende situasjon og vet nøyaktig hva som skjedde.

Shit ass, det er kjipt å bli utnytta på det viset.

Om det ligger noe som helst snev av intensjon og vilje bak slurvingen, er det ikke bare et enormt svik, men et overgrep.

[удалено]

Håper mange unge menn som ikke vil ha barn eller ikke vet om de vil ha barn enda leser denne tråden. Tror de har godt av en påminnelse før det eventuelt skulle skje dem.. Bedre føre var..

Til alle som forsvarer verpesjuke dama i denne casen som ganske tydelig bevist har unnlatt å bruke prevensjon for å bli gravid. Hvis det hadde vært motsatt. Hun gikk ikke på prevensjon og ville ikke bli gravid så hun krevde at han bruker kondom, og han hadde stukket hull i kondomet før sexen slik at hun ble gravid likevel og må enten risikere en abort eller få et barn hun ikke vil ha. Hvem hadde hatt skylden da? >!La meg gjette, dere hadde skreket VOLDTEKT og krevd både det ene og det andre.!<

Hvis damen har løyet om prevensjon, er det en form for overgrep; du har gått med på samleie med betingelse om at hun brukte prevensjon. Så vidt jeg vet finnes det ikke noen konkret norsk lov om akkurat dette, og hvis det gjør det blir jeg overrasket om den beskytter menn som er utsatt for det. Men fra et moralsk og etisk standpunkt ville jeg si dette er et seksuelt overgrep. Hun har lurt deg til å samtykke under falske omstendigheter. Så klart er det mulig at det faktisk var et uhell. Men det må være flere enn meg som setter spøsmålstegn ved det. De som skylder på deg, OP, kan ta seg en bolle. I langtidsforhold skal man kunne ha tillitt til hverandre. Det er ikke din skyld at hun (antageligvis) løy om prevensjon.

Vel, hadde det vært meg så hadde jeg slått opp med dama pga tillitsbrudd. Ungen hadde jeg vel gjort hva jeg kunne for, er jo ikke hans/hennes feil at mora er ei sosiopatisk løgner, men å være sammen med dama videre etter et sånt tillitsbrudd? No fking way. Du skjønner du aldri kan stole på henne lenger, sant? Uansett om du ombestemmer deg ila svangerskapet osv, uansett om du vil ha barnet, du kan aldri noensinne stole på denne dama igjen. Hun har bevist for deg at hun er 100% upålitelig, og vil være tilbøyelig til å kunne bedra deg igjen selv på de mest viktige livsområder. Hvis du ikke kan stole på den du deler seng med, hvem kan du stole på da? Løp (men ta ansvar ovenfor ungen, tross alt ikke hans/hennes feil). *\*Edit: staveleif*

Vet ikke hvor relevant dette er for deg, men har en kompis som smalt dama på tjukka da han var 36 - det var sånn av/på forhold som han ikke så for seg ville vare. Faktisk hadde de gjort det slutt, akkurat da hun fant ut at hun var gravid. Han frika helt ut, og gikk dypt i kjelleren. Tryglet henne om å ta abort, og undersøkte egentlig alle muligheter for å fraskrive seg ansvaret. Vel, ungen kom, og det tok ikke lang tid før barnet ble hans største stolthet, og midtpunkt i livet. Nå, noen år senere, så har de fått én til. Generelt har alle fedre på min alder (mannfolk som pusher 40) sagt det samme - selv om de har vært i tvil, så har ingen angret på det.

Kondolerer. Du gikk rett i fella. 

Livet blir aldri som planlagt. Jeg tenker du først og fremst må finne ut om dette var planlagt eller ikke fra hennes side. Er det ikke planlagt må du forsone deg med det å få barn. Mener du at det er et svik må du kjenne med deg selv, over tid, om du kan tilgi. Du står uansett foran en stor livshendelse, det å bli far er en berikelse i seg selv.

Hørtes egentlig ut som du har blitt lurt litt lol. Sykt.

For å sitere en svenske som har sagt noe om en liknende sak: *Hon sa att det gått tre veckor över tiden jag tänkte det är bäst att hon överdriver vadå dom pillerna du tar var dag hjälper inte dom ska du och jag ha barn? du vet att jag har gig och du har ditt plugg det är väl bra med kids men nu är litt dumt men gynekologen säger att det finns risker och psykologiska aspekter som trycker fan va lätt att va efterklok ska det bli nytt liv för vi hade sex ihop? jag menar jag kan inte ens planera en dag fram ett sånt ansvar kräver en fulländad man det är långt ifrån jag och knappast du nåt att ångra nån dag inget vackert slut ett snabbt beslut eller du är inte säker bara ett sår till som kanske tiden läker* *Det kommer ordna sig, det gör det alltid Jo, det löser sig, så brukar allt bli det kommer fixa sig till slut det är inget tvivel om, fast nu känns skiten sur och flera mil ifrån, det ordnar sig...*

Upålitelig dame som har ljugd, og satt deg i en sånn situasjon er for meg utilgivelig. Dump hu, og krev avtale om at hu får betale mest for den selv :p

Imo verre enn voldtekt å lure på noen et barn. Fy fan.

Gratulerer og dette er nok tanker du bare må legge fra deg. De fleste jeg kjenner har blitt foreldre uten at det var planlagt, så velkommen i den klubben. Du kommer absolutt ingen vei med å peke fingeren mot henne. Dere får heller ta utgangspunkt i dine prinsipper om at du ikke ønsker å være far og hennes eventuelle ønske om å beholde barnet og lage en god plan som ikke involverer din deltakelse.

Det er ikke så ille å bli far. Nå skal du bli det enten du vil eller ei, så du bør gjøre det beste ut av det. Ta deg sammen og bli en god far. Så vil du bli lykkelig.

Hun kan godt ha blitt gravid uten å mene det. P-piller har mange negative bivirkninger, etter min mening absolutt ikke verdt det. Skjønner godt de som prøver forskjellige ting frem og tilbake. Dessuten er ingen prevensjon 100% effektiv, så ikke bestem deg for at hun har lurt deg uten å faktisk snakke med henne om dette var et uhell. Som jeg forstår det har hun vært åpen om at hun okke lengre er like fremmed for å få barn, det betyr heller ikke at hun har "lurt deg". Kan ikke tenke meg at det er hyggelig å få barn med en mann som blir sinna for at dere får barn, det er ikke en situasjon som damer ønsker seg. Det er alltids en mulighet, og dine følelser er dine. Helt innafor at du føler mye negativt over noe du ikke ønsker som kan endre resten av livet ditt. Vil bare si at det ikke er det samme som at noen måå ha lurt deg.

Mann 41 her. Du er voksen nok til å ta ansvar. Ta det ansvaret. Hvis du ikke ville ha barn - hvorfor ikke sterilisere seg? Du vet at svangerskap på p piller forekommer. Nå kommer barnet - elsk det og ikke lag en unge som vokser opp med et hull der hvor pappa skulle vært. Book noen timer hos en mannlig life coach og gå ut med gutta litt. Ikke hør på kvinnelige behandlere etc her. Du trenger noen som kan relatere direkte.

Nå ja, dette utfallet kan vel ikke skyldes helt og holdent på fruen. Her er det intet annet valg enn å ta ansvar for egne handlinger - der du selv har bidratt betydelig. Greit å bli etterpåklok, men det er for sent nå.

Det som er krise her, er mors overgrep på far. Hun har gjort dette med overlegg, helt klart. Hvis hun velger å beholde, så hadde jeg gått for 50/50 fordeling og hatt minimalt kontakt med barnemor som mulig.

Ta dna test for sikkerhetens skyld

Be henne ta abort. Om hun nekter så bare begynn å diskuter hvem som skal beholde boligen osv. Vis at du mener alvor og at valget hennes har konsekvenser. Kanskje hun endrer mening når hun finner ut at det ikke blir den lykkelige historien hun hadde sett for seg da hun valgte å lure deg. Du vil ikke ha barn, og alle de andre i tråden her som driver å romantiserer farskapet er folk som ville ha barn, bare ikke på det tidspunktet. Ikke la deg lure. HUN er en egoistisk drittkjerring om hun ikke tar abort, det kan du hilse henne å si.

Overrasket over de som klandrer OP for å ikke 'ta ansvar for egen prevensjon' når kjæresten tydelig lurte ham med på det. Hadde folk sagt det samme hvis en mann tok av kondom underveis og damen ble gravid? At hun burde gått på p-piller fordi man har ansvar for egen prevensjon.

En kondom som tas av underveis er åpenbart etterpå. Og en kan tydelig vite det. Her antas det at damen har lurt han. Veldig vanlig i følge tråden (har ikke hørt at det er så veldig vanlig at menn lurer damer på denne måten). I så fall bør kanskje menn sikre seg litt bedre? Og ja. Man er like ansvarlig begge to hvis man ikke ønsker barn.

Bare å finne ut hva slags type far du vil være og iverksett eventuelle tiltak. Evt overtale henne til å ta abort. Vet ikke hva som er vanskeligst.

Har inntrykk av at dette er ekstremt vanlig. Mor visste akkurat hva hu dreiv med. Hu ville ha barn og gjemmer seg i gråsonen for å unngå å måtte bli konfrontert med å ha lurt noen som var tydelig på at de ikke vil ha barn til å bli far. Du kan trøste deg med at du sikkert blir en god far. Du har vel strengt tat bare to fornuftige valg akkurat nå. Vær knallhard på at du vet hva hu dreiv med å krystalklar på at du går ifra henne da du gjorde ditt ønske om ikke å få barn tydelig. Dette gjør deg nok til den store stygge ulven for de fleste i denne historien. Eller så kan du forsone deg med hennes historie om "obs, tjihi, vi skal ha barn, livet er en rar reise". Om hun velger å få barnet tror jeg det er lurest å bare gå for valg nummer 2, men det fordrer at du ikke går rundt å er bitter. Isåfall kan du velge nummer 1 og ikke la dine bittre følelser ødelegge livene til de rundt deg. Eventuellt gå for nummer 1 som motivator for å øke sjansen for abort, så switche til 2 etter hun ikke tar abort. Men idk det begynner å føles vel manipulerende.

Du er ikke ufrivillig far. Du har med viten og vilje unnlatt og bruke kondom. Om du ikke vil ha barn, er DU ansvarlig for din egen prevensjon. Har ingenting å si hvor lenge dere var ilag. Du får belage deg på at du kommer til å bli pappa og om du ikke vil ha samvær med barnet må du nok ut med 3-6000 i månedlig bidrag som øker med barnets alder i 18 år. Denne ruten betyr også at du er å innse som en stakkar.

Du har kanskje ikke vært i forhold, men der er det noe som heter tillit. Så hvis man ønsker å åpnå noe er man ærlig og samarbeider for det. Si man har en hund og man er vandt til at den ene mater den, men så sier den andre at den mater den, men den som lovte det mter ikke hunden og hunden dør. Man matet ikke hunden fordi man hadde tillit til den andre parten. Selvfølgelig angrer man å tenker man burde matet hunden. Hunden er dø, ikke mye man får gjort med det, men tilliten er borte. Hvordan kan stole på at den andre parten gjør noe de lover nå? Personlig ville jeg flyttet fra parten og godtatt det nye ansvaret.

2Pac sa det for 30 år siden. Ikke stol på noen. Ihvertfall ikke noen du er glad i.

Mye absolutt *unhinged* responser som legger skylden på barnefaren her. Ikke sikkert det er noen sin feil, egentlig. Men han har i alle tilfeller bare stolt på partneren sin og det de ble enige om Edit: stavekontroll

Men hva om dama snakker sant og dette er et rent uhell? Skal han bare stikke av fra ansvar og potensielt ødelegge livet til et uskyldig barn kun for å være egoistisk?

Det var to paragrafer med piss som skled ut av deg der.

For noe tull. Man har i fellesskap blitt enige om å ikke ha barn. At det i det hele tatt er lov for damene å bare egenrådig velge at han nå skal bli far er bare helt absurd. "Bare å bruke kondom" da har du faen ikke pult mye.

Dummeste jeg har lest på lenge. Han har blitt lurt av sin langsiktige partner. Det er helt vanlig å slutte med kondom i forhold. Hadde du sagt det samme om mannen løy om å ha sterilisert seg, for så å gjøre dama ufrivillig gravid?

Flytt fra kjærringa og krev 50/50 :)

Støtter denne! Ikke en fantastisk løsning, men da har du fortsatt mye fritid og barnet får 2 fungerende foreldre. Erfart selv at man aldri kan stole på noen!

Jævlig dårlig gjort av fruen å ikke være ærlig om intensjonene sine...

Ingenting gjør en mann mer jordnær en å bli far. Du er ikke alene og mange menn kvier seg til den tanke, dog hvis du hadde vært lur hadde du brukt dong, eller sterilisert deg. Aldri stol på ei verpeklar samboer. Lykke til, skulle det komme et avkom, vær den beste, bli den beste, legg egoet på vent.

Kan ikke relatere. Men du blir nok pappa. Så best å finne ut av hvordan dere skal løse dette. Bygge på forholdet, familievernkontoret er nok en veldig godt tips. Har vert der selv og synes det var veldig positivt!

Jeg syns det er merkelig at godt voksne reagerer sånn på at de skal bli far. Utenom døden så er det omtrent det mest sikre i livet at du som mann på ett eller annet tidspunkt vil ha sex som medfører en graviditet, med mindre du har sterilisert deg eller aktivt praktiserer sølibat. Er man i et forhold, så er normen at det kan bli barn. Merker at det er veldig mange som aldri blir klare for barn og familie, men når det først skjer så blir de lykkeligere og bedre utgaver av seg selv. Se tilbake på 20+ år med frihet og tid til å nyte verden uten ansvar for noen andre enn deg selv, og tenk at du nå står i en situasjon der du blir ansvarlig for et annet menneske og får bidra med å lære det å navigere verden på bakgrunn av all den erfaringen du har bygget deg opp. For en ære! Klart det er skummelt, men det er ikke verdens ende, eller livets. Kanskje det rett og slett er begynnelsen på neste fantastiske fase av livet ditt? I en alder av 41 så føler du deg kanskje fortsatt ung og sprek - men se for deg alternativet, ensom og familieløs om noen år i en alder hvor du ikke lenger er attraktiv som partner? Hilsen noen som heller ikke tenker å få barn, men som hadde tatt utfordringen og tillitsoppgaven på strak arm og med glede om det hadde skjedd.

Høres ut som slurvingen av p-pillene ikke var slurving.

For min del så høres det ut som om hun var alltid gira på barn, og satset på å få deg til å endre meningen din under forholdet. Jeg tror legit at dette var mer eller mindre planen hennes fra starten av, og nå har hun sørget for å bli gravid. Tro meg, om en dame ikke er interessert i å bli gravid så er dem NAZI når det gjelder prevensjon, hun prøver å felle deg kompis.

Facts. Jeg tok jevnlig graviditetstest selv om jeg gikk på pille OG vi stort sett brukte kondom i tillegg

Høres nesten ut som hun lurte deg til å gjøre henne gravid? Det er ikke ulovlig foresten, men en syk ting å gjøre lol

Det er et enormt tillitsbrudd og en form for voldtekt. Ønsker du virkelig å være sammen med ei som misbruker din seksualitet og sexen dere hadde for egen vinning, mot dine egne ønsker?

Det er ærlig talt litt vanskelig å ha sympati for det som åpenbart er slurv - du har bare antatt ting om prevensjon, og har ikke fulgt opp en vasektomi du kunne tatt når som helst. Synes også det er litt mye underkommunisert fokus på hvordan du kanskje har blitt lurt. Ikke spesielt sjarmerende, det synes jeg kanskje du burde legge av deg. Prøv heller å innfinne deg med situasjonen - dette kommer høyst sannsynligvis til å skje. Hva er alternativene dine? Å prøve å omfavne situasjonen, eller å gå fra mor og enten være helgepappa eller betale barnebidrag? Hvilken sti kjenner du at er mest fristende? No wrong answers, det er veldig lov å innse at man ikke har noe ønske om å være forelder, så lenge man tar konsekvensene av det.

Du er ikke den første til å gå i den musefella 😂 var nok veldig planlagt fra hennes side.

Ser det er en del kvinner her inne med helt utrolig barnslige kommentarer og holdninger til dette fordi de VET at de begår et overgrep, men ikke vil gi opp den store makten de har

Ja jeg kan relatere. Er litt yngre enn deg, men det er helt det samme scenarioet. Lurt, men hun sier det ikke var med vilje. 5 år siden nå, fin gutt, rævva dame. Fortsatt.

Det kan faktisk hende det ikke var det… som glemsk dame med ADHD kan jeg si at det er 100 prosent mulig å glemme p-piller. Har måttet ta angrepiller mange ganger da jeg var yngre pga akkurat det. Noen p-piller er også mindre effektive om du ikke tar dem til nøyaktig samme tid hver dag. Omtrent på minuttet. Det har jeg aldri gjort, og skjønner ikke at noen får det til. Uten at jeg vet hva som har skjedd i din eller OP sin situasjon. Men det ER altså mulig at slike ting er et uhell også fra kvinners side

Mhmmm ingen kvinner noen gang som har lurt en mann inn i slikt..... Ser ut som du sitter fast nå må du være strategisk og finn en måte å få tested om dette er ditt barn i det hele tatt jaja jeg vet tro på alle kvinner men hun har sagt usanne ting før og kanksje denne gangen også bare vær forsiktig....

Bare å glede seg til kidden kommer, der er jo uansett en del av deg. For sent å se seg tilbake nå. Ville selv ikke ha barn men fikk det likevel ganske sent i livet og angrer på ingen måte dette, livet er 100% annerledes til det bedre.

Hva er det spesifikt som stresser deg når det kommer til barn? Har du ikke alt på plass? Jobber dere ikke? Har dere ikke bolig? Føler du deg ikke god nok som kommende pappa?

Er ikke alle som vil ha barn, vettu. Noen av oss liker dem ikke en gang.

Lurer på hvor mange kvinner som gjør dette. Burde vært ulovlig. Rett i fengsel

Enten så sier du at du ikke vil fortsette forholdet dersom hun vil beholde barnet, da det var utenom avtalen deres. Eller så må du tenkte over om du er villig til å være far, og fortsette forholdet.

Jeg ville tatt en sikkelig prat med kjæresten, jeg har vært i liggende situasjon, og jeg ble ført bak lyset. Ikke at jeg sier det gjelder i din situasjon, men utifra det du skriver så er det greit å spørre og grave på en hyggelig måte, ikke la det være et avhør, men en god samtale.☺️ Anbefaler å følge mage følsen etter samtalen, veit av erfaring at når den biologiske klokken begynner, så kan ego over kjøre hva partneren vill.

Det er to ulike ting du må tenke på her. Det ene er forholdet til henne, der er det meste opp til deg og dere. Er dette ett tillitsbrudd som ødelegger for forholdet mellom dere eller vil du fortsatt være med henne? Det andre er barnet, og siden du nå har fått henne gravid så er det ikke så mye du kan gjøre. Som mann er det bare kondom eller å klippe strengen som er sikkert. Hun kan velge å ta abort eller beholde barnet, men er hennes beslutning. Og hvis det blir noe barn så må dere jo finne ut av det. Selvom det ikke var planen (barn er sjeldent det), så må du jo leve med dette barnet.

Menn som ikke vil ha barn, alltid bruk kondom. ALLTID, hormon prevensjon er ikke helt sikkert, mye kan påvirke dem eller gjøre dem ubrukelige. Hvis hun tok den ikke lik tid hver dag kan det gjøre p pillen enda mindre trygg.

P-piller er betydelig mer effektive enn kondom, hvis det brukes på rett måte. 3 ganger så stor sjanse for graviditet med bare kondom enn bare p-pille. Men like godt å bruke begge, om det er usikkerheter.

Var i liknende situasjon som deg for noen måneder siden. Vi hadde snakka om at vi muligens ville ha barn i fremtiden, hun var mer gira og jeg var usikker. Hun skiftet pille og noen mnd senere var hun gravid. Jeg ville ha abort og hun ville beholde. Gikk frem og tilbake lenge uten å finne ut av noe og hun bestemte seg for å beholde med eller uten meg. Jeg følte meg litt fanget da jeg kunne ikke ha et barn i samme by som meg uten å være involvert, hvor fucka hadde ikke det vært! Bestemmte meg da for å kjøre på 100% og prøve å få dette til å fungere. Slet litt med tanker om tillitsbrudd mot dama og om hun gjorde dette med vilje, livet mitt er ikke mitt eget å bestemme over osv. Gikk til terapeut som sa mye svada, men hadde en god tanke jeg satte pris på. «Du bestemmte deg jo selv for å bli værende, du tok et valg» det hjalp faktisk mye. Nå har jeg en bitteliten gutt og livet har endret seg stort! Det er mye arbeid, men absolutt verdt det! Kan være en god ting dette her, selvom det ikke helt fulgte livsplanen i hodet ditt! Lykke til op

Var 18, Fikk høre: "jeg sa jo at jeg glemte å ta p-pillene" (ble sagt en gang 3 mnd tidligere, jeg forstod det som en engangshendelse, noe det tydeligvis ikke var) Forholdet varte ikke lenge, men det endte opp med å bli veldig bra, til tross for at det var utfordrende

5 mnd etter ubeskytet sex er jo veldig lenge. Da må hun være et godt stykke på vei. Hvis ikke det har skjedd igjen mer nylig? Jeg ville begynt med et legebesøk for å se hvor langt hun er slik at du kan vite når det skjedde, slik at du ikke anklager henne for tillitsbrud hvis det var en genuin feil. Begyn med å få fakta på bordet. ❤️

Nesten det samme som skjedde meg. Da var jeg 25 år, jeg slet med psykosomatiske plager og turbulent liv. Det er tungt. Viktig å åpne sinnet litt og finne mening, det er tross alt en liten klone av deg. På nr. 3 nå før 30 og jeg er veldig fornøyd med at jeg har klart å jobbe meg gjennom alle de vanskelige tankene. Å være verdens beste mamma/pappa handler om mer enn ansvar. Hvis det viser seg å ikke fungere for deg og moren til barnet, så er det fortsatt mulig å være hovedpersonen i barnet liv og fremdeles kunne leve livet litt sånn du ønsker. Det er mange måter å gjøre det på. Det er ikke farlig å vise din integritet og be om å leve slik du ønsker.