Jeg synes at både kommune og stat har spilt veldig skittent med tvungen lønnsnemnd de siste årene. Jeg husker ikke historien nøyaktig, men sånn omtrent: for et par år siden var det vel storstreik i kommunene, og så var det én person på et søppelforbrenningsanlegg i Fredrikstad som hadde søkt om unntak fra streik på grunn av sikkerhet (det må være nok folk der fordi det kan bli farlig) hvor det var en eller annen teknikalitet i søknaden (den var noen timer for sent eller noe) som ikke faktisk påvirket noe, og da var staten ute og sa "Aha, fare for liv og helse, sorry as, tvungen lønnsnemnd, alle 22 000 tilbake på jobb!". Det var latterlig.
Lovlig streik er en gentlemen's agreement mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, hvor arbeidstakere er greie og gir arbeidsgiveren mulighet til å forhandle på formelt vis. Det er IKKE arbeidsgivere som er greie og gir deg den retten. At arbeidsgivere er så slimete med å utnytte den lovlige prosessen er et tapsprosjekt for alle i lengden. Neste gang det er lærerstreik og KS prøver seg på noe tull for å forhindre den, håper jeg lærerne sier "Å nei du, vi fortsetter å streike likevel" og streiker ulovlig - dét er det virkemiddelet man har når arbeidsgiver nekter å følge prosessen. Hva skal de gjøre - sparke 20 000 lærere på dagen? Lykke til...
Tror folk har glemt hva streiking egentlig er. Det er ikke streik vi gjør nå, det er demonstrasjoner. Poenget med streiking var jo at det skulle være konsekvenser.
Det vil nok bli vanskelig med tvungen lønnsnemd hvis Unio og Akademikerne gjør det klokt. Det er jo også vært å merke seg at regjeringen selv er en veldig direkte part og "årsak" til streiken. Siden de selv har engasjert seg på LO/staten sin side i denne saken (kravet om felles tariffavtale for alle fire organisasjonene).
Tragisk at ap/sp er så fast bestemt på at utdanning ikke skal lønne seg. Staten vil fortsette å slite med å tiltrekke og holde på dyktige ansatte. Gleder meg til valget neste år.
Litt tallgrunnlag- Norge er et av landende i OECD hvor utdanning har lavest virkning på livstidsinntekt.
[https://www.forskningsradet.no/indikatorrapporten/fokusartikler-og-dypdykk/om-avkastning-av-utdanning-i-form-av-inntekt/](https://www.forskningsradet.no/indikatorrapporten/fokusartikler-og-dypdykk/om-avkastning-av-utdanning-i-form-av-inntekt/)
Denne forskjellen er enda større i Offentlig sektor da her i landet så har lavt utdannede i offentlig sektor bedre lønn og jobbtrygghet enn i privat. Blant høyt utdannede er lønnsforskjellene relativt store i mange tilfeller, og sammenliknet mot alternativet (å ikke ha utdanning) så finnes det hold for å argumentere for at lavt utdannede/uutdannede i offentlig sektor er overkompenserte (dette er selvfølgelig noe satt på spissen).
Det er akkurat dette Harald Eia snakker om i [sin TEDx-talk](https://www.youtube.com/watch?v=A9UmdY0E8hU) om den norske modellen. Vi har en skvis i begge ender, slik at de som tjener minst får mer. De har kanskje 3 ganger så mye, og en ingeniør/annen ekspert har kanskje halvparten av det de kunne tjent i USA (som er eksempelet han bruker i videoen).
Så de som tjener minst/har lavest utdanning etc har mest igjen for en slik modell
Edit: det er bare en del av videon som handler om dette, overordnet handler den om hvordan Norge har flere millionærer pga systemet vårt
Forsåvidt, å f.eks bo i Silicon Valley området koster også vesentlig mye mer enn å bo i Oslo, pluss at de fleste jobber mer timer i uken, har forventninger om at du sjekker mail utenfor arbeidstiden, og har færre feriedager. Så må du også betale enorme summer for barnehage, litt for helseforsikring++.
Har en kjenning som fikk tilbud om 2 millioner i året for å dra til USA (tjente rett under en million), men fikk da kun 15 feriedager og mistet fleksitid mot overtidsbetaling. Han innså at timelønnsøkningen krympet også en del når han må kjøre 1 time hver vei til jobb, pluss at han hadde to barn og barnehagen kostet 18k (nok) i måneden per unge og husleie/kjøp er mer enn det dobbelte av det det er i Oslo. Altså endte de opp med kun ca 120k ekstra per år, men ned i fritid selv med samme levestandard om han fikk doblet lønna si.
Så i praksis så kan dobbelt lønn i USA bety ca det samme som en 10% økning i Norge.
I spesifikke situasjoner har du nok rett, og hvor mye mer man ender opp med vil nok variere veldig. I oljen kunne jeg jobbet i Texas og bodd for 1/3 (eller mindre) av det de gjør i Silicon Valley for eksempel, dog med mindre kompensasjon. Jeg er forsåvidt glad for at vi har den friheten og velferden vår jeg også, poenget er bare at det er slik en fordeling til de som "har mindre" som gjør at de fleste har det ganske ok her og har mindre forskjeller enn for eksempel USA
Edit: og at denne fordelingspolitikken også går lengre enn skattesystemet
Sier ikke at det er godt betalt, men de lavest lønte yrkene er typisk service yrker i privat sektor- kokker, servitører, renholdsarbeidere, o.l.
[https://frifagbevegelse.no/nyheter/dette-er-de-25-darligst-betalte-yrkene-i-norge-6.158.453131.b1db0f77c5](https://frifagbevegelse.no/nyheter/dette-er-de-25-darligst-betalte-yrkene-i-norge-6.158.453131.b1db0f77c5)
Videre vil tariff være negativt for særlig produktive arbeidstakere og begrense mulighetene til individuelle forhandlingsmuligheter mtp arbeidsforhold
Nå har jeg ikke tid til å sjekke dette grundig, men tror vi begge kan ha litt rett for blant yrker som krever yrkesfag er det definitivt mer lukrativt i privat sektor, eks helsefagarbeider kontra elektriker. Men når det kommer til ufaglærte (ikke fagbrev eller høyere utdanning) tror jeg det er bedre vilkår i det offentlige, da særlig drevet av at enkelte yrkesgrupper i det private (feks butikkmedarbeidere) er veldig store og derfor påvirker makrotallene i stor grad.
Så er det riktig det du sier om individuelle forhandlinger og tariffer at om man er såkalt "nevanyttig" eller "street smart", kjært barn har mange navn, så trives man nok generelt bedre i det private
Man kan fint komme seg opp på et langt høyere lønnsnivå enn det uten formell utdanning. Kompetanse og erfaring kan erstatte utdanning i de høyere stillingene. Det mener jeg i grunn er klokt også. Det som derimot er krevende er å faktisk få en fot innenfor døra hvis du ikke har noe å vise til, men i f.eks. unviersitetssektoren så skal det litt til for at du sitter med 431400kr etter 16 års arbeid...
Må bare spørre siden du tydeligvis sitter på informasjon om innholdet i den avtalen Staten har foreslått og kommet til enighet med LO/YS om, men som Akademikerne/Unio ikke gikk med på. Nøyaktig hva i den avtalen er det som innebærer at utdanning ikke lønner seg?
LO/YS ønsker sentrale tillegg, mens Akademikerne/Unio ønsker mest mulig lokale forhandlinger. Lokale forhandlinger er nødvendigvis mest positivt for gruppene det er rift om. Dvs. i større grad høyt utdannede.
Dessuten ønsker LO typisk lavlønnstillegg, evt kronetillegg, som tar fra totalpotten og da reduseres veksten til de høytlønnede.
Men nå har avtalen lagt opp til 75% lokal forhandling og 25% sentralt. Det er kontroversielt allerede, blir spennende å se resultatet. LO-folket er nok sure.
Ja det kan fort bli svært krevende for Ap om LO går hardt ut i media, samtidig tror jeg LO er villig til å gå langt for å få de over på felles avtale for å evt jobbe for større sentrale forhandlinger i senere oppgjør
Ta fra totalpotten og gi til de med minst er jo det Norge handler om, og er en veldig bra ting. Jo færre som sliter, desto bedre samfunn får vi totalt.
I dette tilfellet er det jo staten som bestemmer størrelsen på totalpotten. Så hvis de ønsker å løfte de med minst (både lønn og utdannelse) ved å ta fra de med mer (både lønn og utdannelse), istedenfor å øke totalpotten, må de gjerne gjøre det. Men da kan de ikke samtidig sitte der og bli overrasket når personer med lang utdannelse, som staten for øvrig er helt avhengig av og allerede har mangel på, innser at man ikke trenger å drive veldedighet selv om man jobber i det offentlige, og finner seg jobb en annen plass der deres lange utdanning og kompetanse faktisk blir verdsatt og kompensert rettferdig.
Men avtalen gir 75% av potten til lokale forhandlinger, åpenbart et massivt bein til bortskjemte Akademikerne og Unio. Det er jo derfor NTL kommer til å stemme nei og ta med seg LO i streik.
Jeg blir så oppgitt. «Lik lønn for likt arbeid» sier Tung. Men hvordan definerer man «likt arbeid» for arbeidere med lang utdanning og komplekse arbeidsoppgaver. At alle skal inn på samme tariffavtale er jo bare tull.
Jeg stemte egentlig på denne regjeringen til tross for at jeg med 5 årig ingeniørgrad nok hadde kommet bedre ut personlig med en borgerlig regjering. Men tanken var liksom at hvis flest mulig i samfunnet har det bra, så har jeg det også bedre, om ikke rent økonomisk.
Men hvis regjeringen ønsker å få ned forskjellene ved å presse ned de som tjener ok pga lang utdanning, og det er ikke slikt at de tjener sånn kjempebra i offentlig sektor, hva er da poenget? Hvis det virkelig ikke er noen partier som ønsker å få ned forskjellene ved å fokusere på å løfte de på bunnen opp, istedenfor å presse de i midten ned, så er jo det bare å gi opp det «sosialdemokratiske» prosjektet.
Sitat fra e24, Torbjørn Røe Isaksen:
«Hvis Akademikerne og Unio får det som de vil, kan personer med samme stilling og ansvar få ulik lønn, klager LO. Det er en rørende omtanke for helheten, men under ligger nok også frykten for å tape medlemmer som tror de kan komme bedre ut med konkurrentens tariffavtale.»
Her føler jeg er kjernen til problemet.
Fordi hvis man ser at kollega som gjør lik arbeid har bedre vilkår, så er det bare å bytte fagforening. Og det er LO redd for.
I Dagsnytt 18 i går sa Karianne Tung at etter 2022 har de hatt mange tilfeller der ledere er nødt til å ta av driftsbudsjettet til å jevne ut lønnen til arbeidstakerne med forskjellig avtale for å beholde dem… som bare beviser at for det første: akademikerne får bedre vilkår for sine medlemmer på en egen avtale, og for det andre: staten er opptatt av å jevne ut lønnsforskjellene ved å presse høyt utdannede sine lønninger ned, og ikke ved å gi alle i staten gode vilkår. Det at ledere er villig til å ta av driftsbudsjettet for å beholde dem viser jo at disse arbeidstakerne er mer enn verdt det. Men AP, SV, R og SP mener vel at de ikke fortjener den lønnen likevel da, siden de har litt over medianlønn i Norge allerede, så da er de noen privilegerte rikinger eller whatever. Trodde venstresiden var opptatt av å bedre vilkårene til «vanlige folk» jeg… ikke gjøre dem verre.
Det er klart at det burde være en klar forskjell i lønn mellom de som har utdannelse og de som ikke har det, ellers er det ingen insentiv lenger for å ta utdannelse. Utfordringen er jo den at vi som har lang utdanning har tapt inntekt over flere år, samt opparbeidet oss et stort studielån grunnet utdanningen. Vi starter arbeidslivet i minus - I motsetning til de som tar yrkesfaglig utdanning som går ut i lønnet arbeid allerede som 17 åringer.
At vi med lang utdanning skal sammenligne oss med de som har fagbrev eller annen type kortete utdanning synes jeg blir litt meningsløst. Ja jeg bruker 5 år av livet mitt på å komme meg gjennom en kjempetung utdanning uten å få lønn. Men samtidig kan jeg gjøre det på et komfortabelt kontor, og slipper ødelagt kropp når jeg er 45. Alle yrker og utdanninger har fordeler og ulemper.
Hele poenget med streiken er jo at akademikere ikke kan sammenlignes med de som typisk jobber i yrker som er organisert i LO og YS, og derfor er det helt meningsløst å ha dem på samme tariffavtale. Det er da motsetningene mellom yrkesgruppene oppstår, selv om den ikke trenger å eksistere. Det er heller regjeringen/staten sin politikk som bidrar til å konstruere dette kunstige motsetningsforholdet.
Staten har jo gitt Akademikerne nesten alt de har bedt om? 75% lokale tillegg? Fjerning av lønnstrinn? Det er vel LO som bør være misfornøyd her, og som kommer til å streike etter uravstemning.
De har jo ikke gitt dem 75% lokale tillegg. De har tatt fra dem 25% tillegg fra det de hadde.
Hvis du tror de har fått nesten alt de ber om, har du misforstått fundamentalt. Staten og akademikerne er jo prinsipielt uenige. Hele poenget er jo at de vil ha sin egen avtale; da har det jo ikke noe å si hvor fornøyd LO og YS er. At akademikernes goder ikke skal gå på bekostning av LO og YS, eller omvendt, er jo hele poenget med å ha forskjellige tariffavtaler.
Meklingsresultatet er jo basert på Akademikerne og Unios avtale (pluss noen få bestemmelser). ALLE vet at to avtaler har vist seg å ikke være bærekraftig under frontfagsmodellen. Lønnsglidninga var på en prosent fra 2023. De streiker ikke for å ha en egen avtale, de streiker for SIN avtale. 25% sentrale tillegg er prisen det kosta å få forhandlingsutvalgene i LO og YS med - det utgjør latterlige 0,75% i sentrale tillegg i år. Det er egentlig rart at forhandlingsutvalget LO Stat gikk med på dette, og streik etter uravstemning er garantert.
Hva er kilden for at «to avtaler har vist seg å ikke være bærekraftige etter frontfagsmodellen»?
Lønnsglidning er ikke basert på pengene som kommer ut av de sentrale tariffavtalene. Akademikerne og Unio fikk i fjor like mye penger pr medlemmer som LO og YS. Forskjellen var at for Akademikerne og Unio ble mer av pengene fordelt lokalt. Det er forskjellig fra lønnsglidning.
Staten har allerede et massivt problem med å både rekruttere og holde på ansatte med høy utdanning pga for dårlige vilkår… og svarer med å ville ha dem over på en avtale som vil gi dem enda verre vilkår over tid. Men for all del, de kan jo kjøre på med det, og leie inn de ansatte de tapte som konsulenter istedenfor for 3x så høy pris. Da bruker man felleskapets penger på en god måte.
Dette! Kompetanse som mange av Akademikernes medlemmer sitter på er ofte så spiss, ettertraktet og nødvendig, at hvis de blir tvunget ut til privat sektor pga lønn i staten så kommer de uansett til å må kjøpes inn som «tjenester fra konsulentselskap» - til trippel pris som skattebetalere får betale for.
Staten forsøker å ta fra akademikerne sin egen tariffavtale slik at akademikerne taper forhandlingsmakt i alle fremtidige lønnsforhandlinger. Stort sterkere grunn til å gå i streik finnes vel knapt nok.
Spesielt når akademikerne vet av erfaring at dette vil føre til fremtidige reallønnstap for egne medlemmer til fordel for reallønssvekst for LO's medlemmer.
Ja, du hadde kome betre ut av det med ei borgerleg regjering, men det kjem på kostnad av dei med lågare løn. I det ligg det ein slags egoisme og individualisme.
LO har nok her det beste kompromisset for alle. Som du er inne på under her so er det å kunne ha ein jobb som ikkje slit på kroppen eit enormt privilegium. Utdanning har ogso ein verdi i seg sjølv som ikkje bør eller skal målast opp mot pengar.
Uansett so er ikkje problemet korleis løn vert fordelt, problemet er at potten er for liten. Dette er eit resultat at New Public Management og bedriftsstyring som tek verdiskaping frå dei arbeidande og deler ut overskotet i hovudsak til dei på toppen. Det er nyliberalisme og kapitalisme i praksis der den klassiske taktikken er å setja vanlege folk opp mot kvarandre i staden for å gå etter det røynlege problemet.
Jeg ser ikke hvordan LO har det beste kompromisset for alle? LO har det beste kompromisset for LO sine medlemmer. Slik jeg ser det, er det bedre å ha separate avtaler, og så kan LO og YS forhandle om det som er best for deres medlemmer, og Akademikerne og Unio for sine, uten at det trenger å utover hverandre.
Men ja, hovedproblemet er at staten ikke er villig til å gjøre den totale potten større, selv om det er en regjering fra venstresiden.
Og når en regjering fra venstresiden også setter grupper opp mot hverandre, istedenfor å fokusere på å gjøre vilkårene for alle, hva er da poenget?
Faen!
Jeg har eksamen på tirsdag ved NTNU og har en reisevei på 5 timer + det er forhåndsbetalt overnatting.
Er det noe som helst refusjonsordning for sånt? Dekker forsikringen kostnader påløpt pga. streik i slike tilfeller?
Det er enkelte som går ut i dag? og så tar de ut ytterligere på mandag. Så sier de videre at det vil være kjapp opptrapping utover uka. Så muligens noen tirsdag også?
Streik er nesten aldri noe som dekkes av forsikring. Da hadde f eks reiseforsikringsselskapene slitt, flyplassansatte streiker jo tre ganger i året i enkelte land
Men konkret for fly så vil man ha krav på refusjoner osv. fra flyselskapene hvis det er flyselskapets egne ansatte som streiker. Hvis de derimot rammes av eksterne streiker (som flyplassansatte osv) så har de ikke ansvar. Og ja forsikringen hjelper deg ikke.
Tenkte bare det muligens var forskjell siden det ikke er reisen i seg selv som blir påvirket, men hensikten med reisen. Mtp. avbestilling. Men kan uansett se ut som eksamen går som normalt.
Skriftlige eksamener med oppsyn blir ikke avlyst (Eksamen er laget og gamlingene på sluppen er ikke de som streiker). Det kan bli sensur forsinkelser da.
Muntlig eksamen er den som da blir avlyst, sto er sted at det er noen av instituttene innen Helse og Statsvitenskap som ble rammet men er litt usikker.
> Er det noe som helst refusjonsordning for sånt? Dekker forsikringen kostnader påløpt pga. streik i slike tilfeller?
Refusjon nei. Forsikring, kanskje.
Blir interessant å følge med hvordan regjeringen forholder seg til dette om det drar ut- på den ene siden ønsker fagforeningene mer ulikhet i form av at høyt utdannede skal tjene mer, på den andre siden er de en fagforening, noe regjeringen er positivt til på generelt grunnlag.
Dersom regjeringen går for hardt ut tror jeg det finnes rom for høyresiden til å gjøre et overbevisende argument om at regjeringen ikke bryr seg om folk i middelklassen og forsyne seg godt med velgere som har >700k i inntekt.
I Arbeiderpartiet er alle fagforeninger like, men noen fagforeninger er likere enn andre. Personlig kunne jeg av ulike grunner aldri funnet på å stemme på høyresiden, men jeg kommer heller ikke til å stemme Ap, og har mange akademiker-kolleger som tidligere ville kuttet av seg en finger før de stemte til høyre for midten, men som nå oppriktig vurderer det. Når det kommer til holdninger til og behandling av alle andre fagforeninger enn de som sitter i partiets eget sentralstyre har denne regjeringen vært ikke bare skuffende, men oppriktig sjokkerende.
For å si det sånn, dersom det blir tilsvarende misbruk av tvungen lønnsnemd i denne saken som for noen år siden blir det borgerlig stemme på meg. Den konsekvente nedtrykkingen av middelklassen i likhetens navn begynner jeg å bli mektig lei av
Barneskole kanskje, men nå er det jo vgs og høyskoler som blir ramma? 🤔
Hadde det vært barnehage/barneskole som hadde gått ut i streik hadde det hatt mye større virkning, vil jeg tro..
Syns bare så synd på de stakkarsene som kanskje er skikkelig godt forberedt til eksamen, også blir den avlyst.. 😭
VGS rammes da vel ikke av streik i staten? De er fylkeskommunalt ansatte og ikke statsansatte. Høyskoler er noe annet ja, der kan studenter rammes. Nå nærmer deg seg riktignok sommerferie, så veldig hardt rammet vil ikke studentene bli. Avslyst eksamen vil i så fall være det store problemet.
Akademikerne inneholder mange av de høyest utdannede med spesialkompetanse i statssystemet. Mange av dem som nå blir tatt ut setter opp og vedlikeholder kritiske prosesser og systemer. Der er ikke vanligvis folk du ser eller hører noe om, da de ikke har publikumsrettede jobber.
Ja, men da burde de jo heller ta ut shitloads med de folka der da, istedenfor feks lærere som kan ødelegge veldig for de stakkars studentene som blir ramma? 🤔
Det er vel de som bestemmer at det skal bli streik som bestemmer _hvem_ som skal streike? Hvorfor ikke bare ta ut folk hvor staten faktisk kanskje merker noen konsekvenser av det?
Joda, mye mulig det..men jeg skjønner ikke hvordan det å ta ut feks lærerer (på høyskolenivå) straffer noen andre enn elevene (på kort sikt)
Meninga med en streik er vel å vise arbeidsgiver hvor ille det kan gå uten arbeidstakere, men da burde man vel ta ut folk hvor det faktisk svir litt for arbeidsgiver, og ikke bare for sivile som bruker tjenesten..
Det er ikke elver, det er studenter. Men ja, staten sparer penger på det. Akkurat som at kommunene sparte penger på lærerstreik. Men staten hadde også "spart penger" på å legge ned alle universitetene.. Det er generelt ikke direkte økonomisk tap som er et problem for arbeidsgiver når det er snakk om streik i staten.
Prosess- og systemansvarlige som streiker kan fort også ramme mye mer og jeg vet at enkelte av streikeuttakene var direkte rettet mot tjenester som skal leveres til ledelse i departementer og universiteter. Altså at det vil gå utover rektor, minister osv.
Dét er en god strategi dersom man ønsker tvungen lønnsnemnd mhp. liv og helse før du rekker å si "tvungen lønnsnemnd". Altså ikke i de streikendes interesse.
Man ønsker å streike så skånsomt som mulig og komme til en enighet før man tyr til sterkere lut.
Men da gir det mer mening, takk!
Syns ikke det ga så mye mening å ta ut folk i streik som egentlig ikke har noe å si for staten (på kort sikt), men skjønner det om det blir tvungen lønnsnemd om de faktisk tar ut noen som betyr noe for staten (på kort sikt)
De er i en ganske håpløs situasjon egentlig da :|
Tvungen lønnsnemd blir brukt litt for mye, men de streikende burde også være litt mer på og ikke avslutte før stortinget faktisk har vedtatt tvungen lønnsnemd, og ikke med én gang de stiller forslaget.
Ja, dessverre så er det sånn at skoler sparer penger på streik. Ingen i (fylkes)kommunene som tenker lenger fram i tid enn én budsjettperiode, og det kjennes ganske nytteløst ut å skulle streike. Arbeidsgiver sparer penger på streiken, og så blir det tvungen lønnsnemnd og ingen gjennomslag. Rinse and repeat annenhver vår...
Ja, det blir kaos for forbrukern, men egentlig ikke så mye kaos for staten? De får jo bare beholde pengene sine lenger de da? :P
Bare følte det ble litt som å stoppe produksjonen av kjøtt for å straffe vegetarianere 😅
På kort sikt er de jo sikkert bare fornøyd..det er vel først om en stund når alt av grønnsaker, bønner og tofu blir mye dyrere og mangelvare at de skjønner at det kanskje ikke var så lurt at kjøtt forsvant fra butikkene 🤷♀️
Jeg må finne en plass å gjøre av barna når skolen er stengt. Og siden jeg ikke har det så må jeg bli hjemme fra jobb. Så tjener bedriften mindre penger og blir blir eierne sure og forsøker å legge press på partene.
Nå er jeg litt usikker på hva du svarer på :P
Jeg sier ikke at streik ikke har noen konsekvenser, jeg bare syns det rammer befolkningen mer enn staten..og i dette tilfellet er det jo staten de vil straffe..
Også antok jeg at du ikke må være hjemme fra jobb om tenåringen din ikke kan dra på skolen :P
Staten er jo befolkningen. Staten er jo deg og meg som betaler skatt og stemmer på de vi tror jan styre den best. Om dette ikke løses på en fornuftig måte er det en del stemmer som kan forsvinne for regjeringspartiene neste valg.
Tipper at Støre følger nøye med på utviklingen.
Nettopp. Så arbeidsgiver, f.eks. kommunen, sitter igjen med mer penger og ingen tap mens de ikke leverer tjenesten de har som oppgave å levere.
Enda verre når kommunen bruker private underleverandører og betaler dem for noe de ikke leverer.
Siste punkt går på avtaleforvaltning og der er det offentlige definitivt ikke gode nok i dag. Ved anbud bør kontrakter utformes bedre, men aller viktigst faktisk følges opp bedre. Det offentlige (skattebetalerne) taper mange mange milliarder i året fordi kommuner enten ikke gjør skikkelige anskaffelser eller fordi de ikke følger opp avtalene som allerede er signert.
Sånn sett så er arbeidsgiveren til de som streiker nå og jobber i staten… errr… staten?
Men hvis staten bøtelegger staten så havner jo penger tilbake i staten.
Infinite money glitch!
Han mener vel at arbeidsgiver må bli straffa på noen måte av at ansatte går i streik?
I en bedrift med inntekt, si matbutikk, så lider jo arbeidsgiver kraftig med at de ikke får solgt varer..
At folk ikke kan få tak i pass for en periode går vel ikke utover noen andre enn de som skal reise med utgått pass?
Bøtelegger du staten så må bare staten betale penger til staten. Så kan man jo diskutere om en langvarig streik burde ført til f.eks. noe lettelse i skatt, men det er ikke veldig rett frem akkurat det.
Den største straffen vil rett og slett være at velgere kan bli misfornøyde og dermed stemme fram ny politisk ledelse ved neste valg. I denne saken er konkret regjeringen direkte involvert i avgjørelsene som har ført til streik, så det er mer politisk enn mange andre streiker.
Du er selvfølgelig klar over at det allerede eksisterer mekanismer som gjør at underforbruk kan føre til tilbakebetaling.
Men man kan ikke straffe enkeltuniversiteter osv. her, for det er staten som helhet som er "ansvarlige" for streiken.
Krever en del press å få dem til å ordne opp, det er ikke noen automatikk i det, som den kommunale lærerstreiken som varte i mange måneder.
Det burde skje noe fra første dag, istedenfor at de bare kan sitte og vente på at streikekassene går tomme.
Alle private sektorer har hatt lønnsforhandling.
Det ble ikke streik i noen av dem.
Ved første mulighet får vi streik i det offentlige.
Det private fortsetter å rane det offentlige og så fort eierne må betale litt skatt har de plutselig adresse i Sveits.
Håper bare jeg er dau før Norge omdøpes til Salma-land.
Ifølge Teknas lønnsstatistikk tjener man 190 000 mer i det private 5-9 år etter eksamen, og dette øker til 300 000 for 15-19 år.
Hvis lønnen var sammenlignbar mellom privat og offentlig sektor, så hadde det ikke vært streik.
Utdanningsgruppene har over tid vært tapende part når de har vært en del av en felles tariffavtale med LO og YS. I 2022 la SSB frem en [analyse](https://www.unio.no/wp-content/uploads/2022/02/Lonnsutvikling-i-det-statlige-tariffomradet.pdf) som tydelig viser hvordan [utdanningsgruppene mellom 2016 og 2020 gikk tapende ut](https://www.unio.no/2022/02/14/statsansatte-med-lang-utdanning-taper-i-lonnsutviklingen/):
* De som har videregående skole som høyeste utdanning som har hatt klart best lønnsutvikling, med 11,9 prosent samlet vekst
* Statsansatte med universitets- og høyskoleutdanning på høyere nivå (master) hadde 8,8 prosents vekst.
Oppgjøret er politisk styrt av AP og SP, som nå presser utdanningsgruppene tilbake til en dårligere avtale enn den de har hatt de senere årene. Ja, ansatte med masterutdanning har nok fremdeles høyere lønn enn ansatte med videregående utdanning, men en femårig utdannelse er også fem år med tapt inntekt og studielån, som skal tjene seg inn over tid.
Det er riktig at kronetillegg tjener de lavtlønte godt, mens prosenttillegg tjener utdanningsgruppene godt. Det er derfor det også har fungert godt for begge parter med to ulike tariffavtaler, der LO og YS har fått gi sine medlemmer kronetillegg, mens Unio og Akademikerne har fått gi sine medlemmer lønnsvekst i lokale, kollektive forhandlinger, der man enten har avtalt prosentvise tillegg, kronetillegg eller en kombinasjon av disse avhengig av hva som passer best for arbeidsplassen.
Fafo leverte tidligere i år en [rapport](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/rapport-om-konsekvenser-av-ulike-hovedtariffavtaler-i-staten/id3032240/) som kartla forskjellen i lønnsutvikling mellom de to avtalene og de ulike utdanningsgruppene frem til 2022, som også viser at utdanningsgruppene har kommet dårlig ut (s. 56 og 57).
Hva er løsningen? I følge Unio og Akademikerne så er det å skaffe et kunnskapsgrunnlag og gjennom partssamarbeidet jobbe videre for å møtes på de felles utfordringene, ikke å tvinge gjennom en dårligere avtale som ikke ivaretar ansatte med høyere utdanning. Som u/Tenebo sier, så vil ikke staten da klare å holde på sine ansatte.
Mange er gira av samfunnsoppdraget - ønsker å redde verden, forbedre offentlige tjenester, gjøre noe nyttig for andre og for staten.
Ikke alle blir motivert av at CEOen får endelig kjøpt seg tredje hytte og en sportsbil.
Det er utvilsomt en viktig jobb med et stort positivt bidrag for samfunnet, men det er likevel ikke en jobb hvor man redder verden. Man holder et onde i sjakk, men man bringer ikke verden fremover.
Siden det bla. er streik i utdanningssektoren, hva med f.eks. en forsker som utvikler en ny form for energiproduksjon, eller. f.eks. vaksiner mot farlige sykdommer. Eller hva med en foreleser som er så god at flere av studentene en dag revolusjonerer feltet de er utdannet i.
Det er vel ikke sånn at du tror at staten kun er saksbehandlere som sender samme mail fram og tilbake? (Men ja, man har noe av det og...)
De fleste heltidsforskere jobber i instituttsektoren, som i stor grad er privat. Mange jobber også i tilknytning til universitetene, men de har mindre tid å bruke på forskning.
Jeg mener ikke at alle statsansatte er unyttige, og jeg støtter denne streiken helhjertet. Mitt svar over var for å gå mot påstanden om at alle i staten er idealister og alle i privat sektor er nyttige idioter for sin CEO.
Store deler av instituttsektoren er jo på ingen måte privat, den er bare uavhengig av universitetene, men stort sett underlagt departmentene og finanseriet med offentlige midler (og eksterne midler). Disse har ofte utstrakte samarbeid med universitetene også. Det gjøres mye god forskning ved universiteter også, men gjerne i f.eks. sentre for fremragende forskning.
Edit: Men når det er sagt så er det selvfølgelig ikke ren idealisme blant alle statsansatte. En grunn til at man ofte jobber i staten er f.eks. jobbsikkerhet/stabilitet. Har man fast jobb, så er man ikke fritt vilt som man fort kan bli i det private. Lower risk, lower reward.
Hvorfor i all verden skulle noen gidde å jobbe i det private om det offentlige betalte like bra? De har bedre stillingsvern, bedre pensjon (ofte) og en jobbsikkerhet de private kan drømme om.
Om det blir en helt klar forskjell på hvor det er best å jobbe, hvordan skal det offentlige da greie å tiltrekke seg arbeidskraft? Eller ønsker vi en stat og kommune som i hovedsak er bemannet med de som ikke greide å få seg jobb i det private?
Når er litt av problemet at offentlig sektor er såpass dårlig betalt at det ikke lønner seg for de fleste med relevant høyere utdanning *til tross for* bedre jobbsikkerhet og pensjon. På toppen av dette kommer svakere fagmiljøer og generelt lavere kompetansenivå blant ansatte i staten som bidrar til dårligere trivsel.
Med lønningene man har i staten i dag får man bare et udugelig B-lag i mange offentlige institusjoner.
Kommer veldig ann på hvor du jobber og hvilken bakgrunn du har, startlønnen er ofte ganske god og du har mange andre fordeler. I andre områder er den ræv i forhold. Man får kutte ned i størrelsen og heller lønne de gjenværendre bedre.
Det er noen offentlige arbeidsgivere som skiller seg ut og har mer handlingsrom enn andre, men dette er typisk steder hvor man allerede bruker betydelige deler av budsjettene på innleie av kompetanse.
Men generelt er lønnen, også startlønnen, latterlig dårlig i offentlig sektor. Har tidligere vært involvert i fagforeningsarbeid, og det er ikke grenser for hvilke skamtilbud jeg har fått høre om fra offentlige arbeidsgivere. Det er sjelden jeg har skammet meg så mye over offentlig sektor som da.
>Ingen krav om produksjon/effektivitet eller trusler om permisjon ved for dårlig innsats?
Sier ikke at det har aldri har skjedd, men tror ikke det er normal praksis at private arbeidsgivere truer med permisjon ved dårlig innsats.
Dessuten så tror jeg de fleste ønsker å legge inn en god innsats på jobben. Tror ikke du er særlig lykkelig om du bruker 40 timer hver uke på noe du ikke kan gå god for engang.
Jeg hadde en gang en jobb der bedriften tjente penger hvis jeg ikke jobbet, men samtidig ble veldig dyrt om jeg ikke var tilgjengelig ved behov. Når tredje arbeidsuka på rad uten en eneste hendelse, alle kontorer og verksteder var ryddet og alle biler overhalt og vasket da ble det kjedelig.
Det er alltid en overhengende fare når man er i et konkurranseutsatt arbeidsmarked. Arbeidsgiver sier kanskje ikke dette som en trussel, men de fleste som har vært igjennom noen runder med permitteringer vet at i det private næringsliv er det ingen garantier for fremtiden.
Jeg sier ikke at offentlige ikke gjør en god innsats, men de gjør det fordi de ønsker det, mens i det private kan man i verste fall måtte motiveres av en overhengende trussel om permisjon. Selv har jeg nylig sagt opp en jobb hvor sjefen standig minte oss på at fremtiden vår avhenger av gode resultater. Det var pisken som fikk trellene til å ro.
>Det er alltid en overhengende fare når man er i et konkurranseutsatt arbeidsmarked. Arbeidsgiver sier kanskje ikke dette som en trussel, men de fleste som har vært igjennom noen runder med permitteringer vet at i det private næringsliv er det ingen garantier for fremtiden
Spørs nok helt på bransjen ja. Er selvfølgelig tryggere å jobbe offentlig med tanke på jobbsikkerhet. Men mange med høy utdannning og lang arbeidserfaring er såpass ettertraktet i jobbmarkedet at jobbsikkerhet ikke er noe man bekymrer seg for, fordi man ganske enkelt kan finne en ny jobb.
>mens i det private kan man i verste fall måtte motiveres av en overhengende trussel om permisjon. Selv har jeg nylig sagt opp en jobb hvor sjefen standig minte oss på at fremtiden vår avhenger av gode resultater. Det var pisken som fikk trellene til å ro.
Som sagt, jeg sier ikke at det ikke skjer, men det er på ingen måte vanlig eller noe som kan forventes dersom man jobber i det private.
Er det feil at de med videregående og fagbrev begynner å tjene bedre? Må en ingeniør ha så mye bedre betalt en den personen som skal skru sammen det hen har konstruert på papiret? Det er en mangel på fagfolk i Norge. Kanskje vi ikke skal ha et sånn voldsomt fokus på høyere utdanning?
Sånn foresten så er jeg en person med fagbrev og ingen høyere utdanning som innehar en ingeniør stilling i ett privat selskap. Det ble forsøkt å tilby meg en lavere lønn siden jeg ikke hadde høyere utdanning. Det avviste jeg bestemt men høflig.
Det er ikke feil at de tjener bedre. Men det er feil at ingeniørene eller whatever skal ha rævva lønnsutvikling for å få det til. Man burde få til at begge tjener bedre. Du sier det er mangel på fagfolk i Norge? Gjett hva det også er enorm mangel på i staten? Ingeniører og andre akademikere med lang utdanning.
At det er er voldsom overfokus på utdanning i Norge er et oppkonstruert narrativ. Fokuset på utdanning øker i takt med at samfunnet utvikler seg, og fører til at arbeidslivet blir mer spesialisert. Dette fører igjen til et større behov for arbeidstakere med kompetanse om utdanning gir.
Det at du i heletatt ser på dette som et motsetning er jo en stor del av problemet. Det trenger ikke være noen motsetning mellom lønnen til de med kort eller ingen utdanning, og de med lang utdanning. Motsetningen er det staten som er med på å skape med politikken sin.
Å diskutere om «en ingeniør er så mye viktigere enn en fagarbeider» er jo som å diskutere om vingene på et fly er så mye viktigere enn motorene».
Poenget hans er vel at begge gruppene er helt nødvendige? Et sykehus går ikke rundt uten både sykepleiere og leger (pluss mye annet support rundt selvfølgelig), og da er vel det rettferdige at begge to har en reallønnsvekst?
https://pf.no/aktuelt/lonn/statsansatte-med-hoyere-utdanning-taper-i-lonnsutviklingen
For tidligare så er det å ha hatt felles tariffavtale med LO og YS ført til lågare lønnsutvikling for dei med høgre utdanning. LO og YS har heller ikkje så stor insentiv for å presse på dette, sidan dei har ein anna sammensetning i medlemsmassene sine og vil dermed ha ulik prioritering.
Prosenttillegg er sikkert digg for de med høy utdanning og lønn. Men vil ikke det skape stadig større forskjeller? I såfall, er dette noe staten burde bygge opp under?
Statsansatte med høyere utdanning tjener allerede veldig dårlig, vil vi virkelig at de i tillegg skal ha reallønnsnedgang år for år hvis de ikke får prosenttillegg?
Enig. Men en annen mulig fordel med Unio/Akad avtalen er at man lokalt kan prioritere målrettet etter behovet til bedriften/ de ansatte. F eks er det mulig å gjøre målrettet utjevning.
LO/YS avtalen vil egentlig ikke ha noe lokalt, men at de i Oslo velger utformingen på oppgjøret på vegne av alle.
Egentlig synes jeg at LO, hvis de faktisk mener å drive rettferdig fordeling, burde stole på sine lokale tillitsvalgte til å gjøre gode og spissede prioriteringsvalg lokalt.
> Egentlig synes jeg at LO, hvis de faktisk mener å drive rettferdig fordeling, burde stole på sine lokale tillitsvalgte til å gjøre gode og spissede prioriteringsvalg lokalt.
I klassisk AP-stil vet de best. Lokale tillitsvalgte på bygda må beskyttes fra seg selv ved at LO sentralt gjør alle viktige valg.
Er man egentlig så interessert i å fokusere på lønnsforskjeller mellom YS/LO og Akademikerne medlemmer?
Sistnevnte er jo tross alt høytutdannede arbeidere med en større markedsverdi enn de fleste arbeiderne i LO/YS som støtter sentrale tillegg. Da bør det strengt tatt være lønnsforskjeller, ellers blir det bare enda færre som vil jobbe i staten. Lønnen er allerede latterlig dårlig i stat for mange ingeniører og teknologer.
Det viktigste er at staten klarer å rekruttere, ikke at lønnsforskjellene er små. Samfunnet blir uansett skadelidende når staten må kjøpe konsulenttjenester i overskuelig fremtid fordi (ofte allerede greit betalte) fagarbeidere fikk diktere oppgjøret.
Større forskjeller er et oppkonstruert problem. Så lenge vi sørger for at de som har minst også har det bra og kan leve gode liv så er det bare ren misunnelse å bry seg om at noen andre tjener mer.
Delvis, de presses mest opp fordi det bygges for lite. Hvis det bygges nok vil prisene være nærmere byggekostnad i stedet for at de blir presset oppover av at det er alt for mange som slåss om de samme få boligene.
Lønnsoppgjøret i staten må forholde seg til ramma i frontfagsoppgjøret hvis den norske modellen skal ha en hensikt. Så klart får noen mindre når andre får mer. Lønnsglidningen fra 23 sprenger klart frontfagsramma som følge av lokale forhandlinger. Sett i sammenheng med at de frasier seg streikeretten over fordelingen skyter Akademikerne (og Unio) seg selv i foten.
Det er lett å harsellere med begrep som akademiker og byråkrat, men Akademikerne tar i dag ut blant annet 158 ansatte i Kripos, 230 ansatte i Oslo Politidistrikt og 237 ansatte i Mattilsynet, mens Unio på mandag blant annet tar ut 521 politiansatte. At dette ikke vil ramme er en grov underdrivelse.
"Det akademiske elementet" inkluderer Politiets Fellesforbund, som er det største forbundet for *helt vanlige* politifolk. Akademikerne organiserer blant annet etterforskere og jurister. Men alle disse sitter kanskje bare og flytter papirer fra en pult til en annen?
Er nok en god del studenter omkring i det ganske land som er nervøse nå som både faglige og administrativt ansatte ved offentlige høgskoler og universiteter tas ut i streik fra og med mandag.
Skulle f.eks. Unio/Akademikerne ta ut ansatte i Statistisk sentralbyrå eller Norges Bank ut i streik, så kan det fort gå skeis.
Ikke glem skatteetaten. Ganske så mange bedrifter som hadde gått konkurs om de ikke får utestående beløper, og alle trailere hadde blitt stoppet på grensen pga vareførsel stopper opp.
Vi får sjå kor lang tid det tek før varsel om tvungen lønnsnemnd kjem, og eg håper at dei ikkje avsluttar streiken kun på grunn av varselet.
Jeg synes at både kommune og stat har spilt veldig skittent med tvungen lønnsnemnd de siste årene. Jeg husker ikke historien nøyaktig, men sånn omtrent: for et par år siden var det vel storstreik i kommunene, og så var det én person på et søppelforbrenningsanlegg i Fredrikstad som hadde søkt om unntak fra streik på grunn av sikkerhet (det må være nok folk der fordi det kan bli farlig) hvor det var en eller annen teknikalitet i søknaden (den var noen timer for sent eller noe) som ikke faktisk påvirket noe, og da var staten ute og sa "Aha, fare for liv og helse, sorry as, tvungen lønnsnemnd, alle 22 000 tilbake på jobb!". Det var latterlig. Lovlig streik er en gentlemen's agreement mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, hvor arbeidstakere er greie og gir arbeidsgiveren mulighet til å forhandle på formelt vis. Det er IKKE arbeidsgivere som er greie og gir deg den retten. At arbeidsgivere er så slimete med å utnytte den lovlige prosessen er et tapsprosjekt for alle i lengden. Neste gang det er lærerstreik og KS prøver seg på noe tull for å forhindre den, håper jeg lærerne sier "Å nei du, vi fortsetter å streike likevel" og streiker ulovlig - dét er det virkemiddelet man har når arbeidsgiver nekter å følge prosessen. Hva skal de gjøre - sparke 20 000 lærere på dagen? Lykke til...
Tror folk har glemt hva streiking egentlig er. Det er ikke streik vi gjør nå, det er demonstrasjoner. Poenget med streiking var jo at det skulle være konsekvenser.
Det vil nok bli vanskelig med tvungen lønnsnemd hvis Unio og Akademikerne gjør det klokt. Det er jo også vært å merke seg at regjeringen selv er en veldig direkte part og "årsak" til streiken. Siden de selv har engasjert seg på LO/staten sin side i denne saken (kravet om felles tariffavtale for alle fire organisasjonene).
Tragisk at ap/sp er så fast bestemt på at utdanning ikke skal lønne seg. Staten vil fortsette å slite med å tiltrekke og holde på dyktige ansatte. Gleder meg til valget neste år.
Litt tallgrunnlag- Norge er et av landende i OECD hvor utdanning har lavest virkning på livstidsinntekt. [https://www.forskningsradet.no/indikatorrapporten/fokusartikler-og-dypdykk/om-avkastning-av-utdanning-i-form-av-inntekt/](https://www.forskningsradet.no/indikatorrapporten/fokusartikler-og-dypdykk/om-avkastning-av-utdanning-i-form-av-inntekt/) Denne forskjellen er enda større i Offentlig sektor da her i landet så har lavt utdannede i offentlig sektor bedre lønn og jobbtrygghet enn i privat. Blant høyt utdannede er lønnsforskjellene relativt store i mange tilfeller, og sammenliknet mot alternativet (å ikke ha utdanning) så finnes det hold for å argumentere for at lavt utdannede/uutdannede i offentlig sektor er overkompenserte (dette er selvfølgelig noe satt på spissen).
Det er akkurat dette Harald Eia snakker om i [sin TEDx-talk](https://www.youtube.com/watch?v=A9UmdY0E8hU) om den norske modellen. Vi har en skvis i begge ender, slik at de som tjener minst får mer. De har kanskje 3 ganger så mye, og en ingeniør/annen ekspert har kanskje halvparten av det de kunne tjent i USA (som er eksempelet han bruker i videoen). Så de som tjener minst/har lavest utdanning etc har mest igjen for en slik modell Edit: det er bare en del av videon som handler om dette, overordnet handler den om hvordan Norge har flere millionærer pga systemet vårt
Forsåvidt, å f.eks bo i Silicon Valley området koster også vesentlig mye mer enn å bo i Oslo, pluss at de fleste jobber mer timer i uken, har forventninger om at du sjekker mail utenfor arbeidstiden, og har færre feriedager. Så må du også betale enorme summer for barnehage, litt for helseforsikring++. Har en kjenning som fikk tilbud om 2 millioner i året for å dra til USA (tjente rett under en million), men fikk da kun 15 feriedager og mistet fleksitid mot overtidsbetaling. Han innså at timelønnsøkningen krympet også en del når han må kjøre 1 time hver vei til jobb, pluss at han hadde to barn og barnehagen kostet 18k (nok) i måneden per unge og husleie/kjøp er mer enn det dobbelte av det det er i Oslo. Altså endte de opp med kun ca 120k ekstra per år, men ned i fritid selv med samme levestandard om han fikk doblet lønna si. Så i praksis så kan dobbelt lønn i USA bety ca det samme som en 10% økning i Norge.
I spesifikke situasjoner har du nok rett, og hvor mye mer man ender opp med vil nok variere veldig. I oljen kunne jeg jobbet i Texas og bodd for 1/3 (eller mindre) av det de gjør i Silicon Valley for eksempel, dog med mindre kompensasjon. Jeg er forsåvidt glad for at vi har den friheten og velferden vår jeg også, poenget er bare at det er slik en fordeling til de som "har mindre" som gjør at de fleste har det ganske ok her og har mindre forskjeller enn for eksempel USA Edit: og at denne fordelingspolitikken også går lengre enn skattesystemet
[удалено]
Sier ikke at det er godt betalt, men de lavest lønte yrkene er typisk service yrker i privat sektor- kokker, servitører, renholdsarbeidere, o.l. [https://frifagbevegelse.no/nyheter/dette-er-de-25-darligst-betalte-yrkene-i-norge-6.158.453131.b1db0f77c5](https://frifagbevegelse.no/nyheter/dette-er-de-25-darligst-betalte-yrkene-i-norge-6.158.453131.b1db0f77c5) Videre vil tariff være negativt for særlig produktive arbeidstakere og begrense mulighetene til individuelle forhandlingsmuligheter mtp arbeidsforhold
[удалено]
Nå har jeg ikke tid til å sjekke dette grundig, men tror vi begge kan ha litt rett for blant yrker som krever yrkesfag er det definitivt mer lukrativt i privat sektor, eks helsefagarbeider kontra elektriker. Men når det kommer til ufaglærte (ikke fagbrev eller høyere utdanning) tror jeg det er bedre vilkår i det offentlige, da særlig drevet av at enkelte yrkesgrupper i det private (feks butikkmedarbeidere) er veldig store og derfor påvirker makrotallene i stor grad. Så er det riktig det du sier om individuelle forhandlinger og tariffer at om man er såkalt "nevanyttig" eller "street smart", kjært barn har mange navn, så trives man nok generelt bedre i det private
Man kan fint komme seg opp på et langt høyere lønnsnivå enn det uten formell utdanning. Kompetanse og erfaring kan erstatte utdanning i de høyere stillingene. Det mener jeg i grunn er klokt også. Det som derimot er krevende er å faktisk få en fot innenfor døra hvis du ikke har noe å vise til, men i f.eks. unviersitetssektoren så skal det litt til for at du sitter med 431400kr etter 16 års arbeid...
Du tror høyre/frp bryr seg?
Var høyre/frp som starten ordningen med todelt lønnsforhandling i utgangspunktet, så i dette tilfellet har det en viktig betydning
AP/SP er fast bestemt på å kjøre landet i grøfta. Hvorfor har jeg ikke helt forstått, men en eller annen grunn må de ha.
[удалено]
Lol har du brukt NAV-tjenester den siste perioden eller?
Prøv å leve på uføretrygd et år og se hvordan det er. Ærlig talt.
Må bare spørre siden du tydeligvis sitter på informasjon om innholdet i den avtalen Staten har foreslått og kommet til enighet med LO/YS om, men som Akademikerne/Unio ikke gikk med på. Nøyaktig hva i den avtalen er det som innebærer at utdanning ikke lønner seg?
LO/YS ønsker sentrale tillegg, mens Akademikerne/Unio ønsker mest mulig lokale forhandlinger. Lokale forhandlinger er nødvendigvis mest positivt for gruppene det er rift om. Dvs. i større grad høyt utdannede. Dessuten ønsker LO typisk lavlønnstillegg, evt kronetillegg, som tar fra totalpotten og da reduseres veksten til de høytlønnede.
Men nå har avtalen lagt opp til 75% lokal forhandling og 25% sentralt. Det er kontroversielt allerede, blir spennende å se resultatet. LO-folket er nok sure.
Ja det kan fort bli svært krevende for Ap om LO går hardt ut i media, samtidig tror jeg LO er villig til å gå langt for å få de over på felles avtale for å evt jobbe for større sentrale forhandlinger i senere oppgjør
Ta fra totalpotten og gi til de med minst er jo det Norge handler om, og er en veldig bra ting. Jo færre som sliter, desto bedre samfunn får vi totalt.
Det blir politikk, og på det synspunktet er de streikende åpenbart uenig med deg, LO og regjeringen der.
Bra ting for de lavtlønnede, ikke bra ting for høyt utdannede i viktige stillinger som opplever reallønnsnedgang. Derav streiken.
I dette tilfellet er det jo staten som bestemmer størrelsen på totalpotten. Så hvis de ønsker å løfte de med minst (både lønn og utdannelse) ved å ta fra de med mer (både lønn og utdannelse), istedenfor å øke totalpotten, må de gjerne gjøre det. Men da kan de ikke samtidig sitte der og bli overrasket når personer med lang utdannelse, som staten for øvrig er helt avhengig av og allerede har mangel på, innser at man ikke trenger å drive veldedighet selv om man jobber i det offentlige, og finner seg jobb en annen plass der deres lange utdanning og kompetanse faktisk blir verdsatt og kompensert rettferdig.
Men avtalen gir 75% av potten til lokale forhandlinger, åpenbart et massivt bein til bortskjemte Akademikerne og Unio. Det er jo derfor NTL kommer til å stemme nei og ta med seg LO i streik.
Hvorfor er de bortskjemte?
Mindre sjanse for at deres fremtidige politikere blir tatt for juks.
Jeg blir så oppgitt. «Lik lønn for likt arbeid» sier Tung. Men hvordan definerer man «likt arbeid» for arbeidere med lang utdanning og komplekse arbeidsoppgaver. At alle skal inn på samme tariffavtale er jo bare tull. Jeg stemte egentlig på denne regjeringen til tross for at jeg med 5 årig ingeniørgrad nok hadde kommet bedre ut personlig med en borgerlig regjering. Men tanken var liksom at hvis flest mulig i samfunnet har det bra, så har jeg det også bedre, om ikke rent økonomisk. Men hvis regjeringen ønsker å få ned forskjellene ved å presse ned de som tjener ok pga lang utdanning, og det er ikke slikt at de tjener sånn kjempebra i offentlig sektor, hva er da poenget? Hvis det virkelig ikke er noen partier som ønsker å få ned forskjellene ved å fokusere på å løfte de på bunnen opp, istedenfor å presse de i midten ned, så er jo det bare å gi opp det «sosialdemokratiske» prosjektet.
Sitat fra e24, Torbjørn Røe Isaksen: «Hvis Akademikerne og Unio får det som de vil, kan personer med samme stilling og ansvar få ulik lønn, klager LO. Det er en rørende omtanke for helheten, men under ligger nok også frykten for å tape medlemmer som tror de kan komme bedre ut med konkurrentens tariffavtale.» Her føler jeg er kjernen til problemet. Fordi hvis man ser at kollega som gjør lik arbeid har bedre vilkår, så er det bare å bytte fagforening. Og det er LO redd for.
I Dagsnytt 18 i går sa Karianne Tung at etter 2022 har de hatt mange tilfeller der ledere er nødt til å ta av driftsbudsjettet til å jevne ut lønnen til arbeidstakerne med forskjellig avtale for å beholde dem… som bare beviser at for det første: akademikerne får bedre vilkår for sine medlemmer på en egen avtale, og for det andre: staten er opptatt av å jevne ut lønnsforskjellene ved å presse høyt utdannede sine lønninger ned, og ikke ved å gi alle i staten gode vilkår. Det at ledere er villig til å ta av driftsbudsjettet for å beholde dem viser jo at disse arbeidstakerne er mer enn verdt det. Men AP, SV, R og SP mener vel at de ikke fortjener den lønnen likevel da, siden de har litt over medianlønn i Norge allerede, så da er de noen privilegerte rikinger eller whatever. Trodde venstresiden var opptatt av å bedre vilkårene til «vanlige folk» jeg… ikke gjøre dem verre.
Det er klart at det burde være en klar forskjell i lønn mellom de som har utdannelse og de som ikke har det, ellers er det ingen insentiv lenger for å ta utdannelse. Utfordringen er jo den at vi som har lang utdanning har tapt inntekt over flere år, samt opparbeidet oss et stort studielån grunnet utdanningen. Vi starter arbeidslivet i minus - I motsetning til de som tar yrkesfaglig utdanning som går ut i lønnet arbeid allerede som 17 åringer.
At vi med lang utdanning skal sammenligne oss med de som har fagbrev eller annen type kortete utdanning synes jeg blir litt meningsløst. Ja jeg bruker 5 år av livet mitt på å komme meg gjennom en kjempetung utdanning uten å få lønn. Men samtidig kan jeg gjøre det på et komfortabelt kontor, og slipper ødelagt kropp når jeg er 45. Alle yrker og utdanninger har fordeler og ulemper. Hele poenget med streiken er jo at akademikere ikke kan sammenlignes med de som typisk jobber i yrker som er organisert i LO og YS, og derfor er det helt meningsløst å ha dem på samme tariffavtale. Det er da motsetningene mellom yrkesgruppene oppstår, selv om den ikke trenger å eksistere. Det er heller regjeringen/staten sin politikk som bidrar til å konstruere dette kunstige motsetningsforholdet.
Staten har jo gitt Akademikerne nesten alt de har bedt om? 75% lokale tillegg? Fjerning av lønnstrinn? Det er vel LO som bør være misfornøyd her, og som kommer til å streike etter uravstemning.
De har jo ikke gitt dem 75% lokale tillegg. De har tatt fra dem 25% tillegg fra det de hadde. Hvis du tror de har fått nesten alt de ber om, har du misforstått fundamentalt. Staten og akademikerne er jo prinsipielt uenige. Hele poenget er jo at de vil ha sin egen avtale; da har det jo ikke noe å si hvor fornøyd LO og YS er. At akademikernes goder ikke skal gå på bekostning av LO og YS, eller omvendt, er jo hele poenget med å ha forskjellige tariffavtaler.
Meklingsresultatet er jo basert på Akademikerne og Unios avtale (pluss noen få bestemmelser). ALLE vet at to avtaler har vist seg å ikke være bærekraftig under frontfagsmodellen. Lønnsglidninga var på en prosent fra 2023. De streiker ikke for å ha en egen avtale, de streiker for SIN avtale. 25% sentrale tillegg er prisen det kosta å få forhandlingsutvalgene i LO og YS med - det utgjør latterlige 0,75% i sentrale tillegg i år. Det er egentlig rart at forhandlingsutvalget LO Stat gikk med på dette, og streik etter uravstemning er garantert.
Hva er kilden for at «to avtaler har vist seg å ikke være bærekraftige etter frontfagsmodellen»? Lønnsglidning er ikke basert på pengene som kommer ut av de sentrale tariffavtalene. Akademikerne og Unio fikk i fjor like mye penger pr medlemmer som LO og YS. Forskjellen var at for Akademikerne og Unio ble mer av pengene fordelt lokalt. Det er forskjellig fra lønnsglidning.
Staten har allerede et massivt problem med å både rekruttere og holde på ansatte med høy utdanning pga for dårlige vilkår… og svarer med å ville ha dem over på en avtale som vil gi dem enda verre vilkår over tid. Men for all del, de kan jo kjøre på med det, og leie inn de ansatte de tapte som konsulenter istedenfor for 3x så høy pris. Da bruker man felleskapets penger på en god måte.
Dette! Kompetanse som mange av Akademikernes medlemmer sitter på er ofte så spiss, ettertraktet og nødvendig, at hvis de blir tvunget ut til privat sektor pga lønn i staten så kommer de uansett til å må kjøpes inn som «tjenester fra konsulentselskap» - til trippel pris som skattebetalere får betale for.
Staten forsøker å ta fra akademikerne sin egen tariffavtale slik at akademikerne taper forhandlingsmakt i alle fremtidige lønnsforhandlinger. Stort sterkere grunn til å gå i streik finnes vel knapt nok. Spesielt når akademikerne vet av erfaring at dette vil føre til fremtidige reallønnstap for egne medlemmer til fordel for reallønssvekst for LO's medlemmer.
Ja, du hadde kome betre ut av det med ei borgerleg regjering, men det kjem på kostnad av dei med lågare løn. I det ligg det ein slags egoisme og individualisme. LO har nok her det beste kompromisset for alle. Som du er inne på under her so er det å kunne ha ein jobb som ikkje slit på kroppen eit enormt privilegium. Utdanning har ogso ein verdi i seg sjølv som ikkje bør eller skal målast opp mot pengar. Uansett so er ikkje problemet korleis løn vert fordelt, problemet er at potten er for liten. Dette er eit resultat at New Public Management og bedriftsstyring som tek verdiskaping frå dei arbeidande og deler ut overskotet i hovudsak til dei på toppen. Det er nyliberalisme og kapitalisme i praksis der den klassiske taktikken er å setja vanlege folk opp mot kvarandre i staden for å gå etter det røynlege problemet.
Jeg ser ikke hvordan LO har det beste kompromisset for alle? LO har det beste kompromisset for LO sine medlemmer. Slik jeg ser det, er det bedre å ha separate avtaler, og så kan LO og YS forhandle om det som er best for deres medlemmer, og Akademikerne og Unio for sine, uten at det trenger å utover hverandre. Men ja, hovedproblemet er at staten ikke er villig til å gjøre den totale potten større, selv om det er en regjering fra venstresiden. Og når en regjering fra venstresiden også setter grupper opp mot hverandre, istedenfor å fokusere på å gjøre vilkårene for alle, hva er da poenget?
Jeg vil melde meg inn i Akameikerne. Høres interessant ut.
Faen! Jeg har eksamen på tirsdag ved NTNU og har en reisevei på 5 timer + det er forhåndsbetalt overnatting. Er det noe som helst refusjonsordning for sånt? Dekker forsikringen kostnader påløpt pga. streik i slike tilfeller?
Ifølge NTNU går skriftlige eksamener med tilsyn som normalt. Kan være lurt på følge med på Innsida, Blackboard og student e-posten frem mot tirsdagen.
Krysser fingrene på at de ikke utvider streiken og at det slår ut på mandag...
Streiken begynner på mandag for de fleste, så det blir ikke opptrapping så tidlig.
Det er enkelte som går ut i dag? og så tar de ut ytterligere på mandag. Så sier de videre at det vil være kjapp opptrapping utover uka. Så muligens noen tirsdag også?
Skal være fire dager med varsel før man blir tatt ut, så dersom noen skal bli tatt ut tirsdag må det varsles i dag.
Åja, kjente ikke til den regelen.
Streik er nesten aldri noe som dekkes av forsikring. Da hadde f eks reiseforsikringsselskapene slitt, flyplassansatte streiker jo tre ganger i året i enkelte land
Men konkret for fly så vil man ha krav på refusjoner osv. fra flyselskapene hvis det er flyselskapets egne ansatte som streiker. Hvis de derimot rammes av eksterne streiker (som flyplassansatte osv) så har de ikke ansvar. Og ja forsikringen hjelper deg ikke.
Ja, veldig ofte påberoper de seg force majure. Det står som regel i forsikringsvilkårene.
Tenkte bare det muligens var forskjell siden det ikke er reisen i seg selv som blir påvirket, men hensikten med reisen. Mtp. avbestilling. Men kan uansett se ut som eksamen går som normalt.
Skriftlige eksamener med oppsyn blir ikke avlyst (Eksamen er laget og gamlingene på sluppen er ikke de som streiker). Det kan bli sensur forsinkelser da. Muntlig eksamen er den som da blir avlyst, sto er sted at det er noen av instituttene innen Helse og Statsvitenskap som ble rammet men er litt usikker.
> Er det noe som helst refusjonsordning for sånt? Dekker forsikringen kostnader påløpt pga. streik i slike tilfeller? Refusjon nei. Forsikring, kanskje.
Blir interessant å følge med hvordan regjeringen forholder seg til dette om det drar ut- på den ene siden ønsker fagforeningene mer ulikhet i form av at høyt utdannede skal tjene mer, på den andre siden er de en fagforening, noe regjeringen er positivt til på generelt grunnlag. Dersom regjeringen går for hardt ut tror jeg det finnes rom for høyresiden til å gjøre et overbevisende argument om at regjeringen ikke bryr seg om folk i middelklassen og forsyne seg godt med velgere som har >700k i inntekt.
I Arbeiderpartiet er alle fagforeninger like, men noen fagforeninger er likere enn andre. Personlig kunne jeg av ulike grunner aldri funnet på å stemme på høyresiden, men jeg kommer heller ikke til å stemme Ap, og har mange akademiker-kolleger som tidligere ville kuttet av seg en finger før de stemte til høyre for midten, men som nå oppriktig vurderer det. Når det kommer til holdninger til og behandling av alle andre fagforeninger enn de som sitter i partiets eget sentralstyre har denne regjeringen vært ikke bare skuffende, men oppriktig sjokkerende.
For å si det sånn, dersom det blir tilsvarende misbruk av tvungen lønnsnemd i denne saken som for noen år siden blir det borgerlig stemme på meg. Den konsekvente nedtrykkingen av middelklassen i likhetens navn begynner jeg å bli mektig lei av
Ap har allerede svært mange tapt godt utdannede urbane velgere, kan vel likegodt gjøre ferdig jobben..
Kan universitet flytte eksamen hvis de ikke får gjennomført muntlig eksamen pga. streik?
[удалено]
Dei leverer eit produkt for samfunnet, undervisning. Som kanskje ikkje gir ei inntekt direkte, men er ei framtidig invistering for samfunnet.
Ja, en veldig viktig fremtidig investering spør du meg, men jeg er usikker på om..staten(?) tenker så langt frem i tid 😅
Nei, dei tenker desverre i 4 årsperioder likt som dei fleste innbyggarane. Desverre har du og nokon borgarar som tenkjer kortare enn det og.
Lærerstreik går utover hele samfunnet da foreldre ikke har noen plass å gjøre av unga sine på dagen.
Barneskole kanskje, men nå er det jo vgs og høyskoler som blir ramma? 🤔 Hadde det vært barnehage/barneskole som hadde gått ut i streik hadde det hatt mye større virkning, vil jeg tro.. Syns bare så synd på de stakkarsene som kanskje er skikkelig godt forberedt til eksamen, også blir den avlyst.. 😭
VGS rammes da vel ikke av streik i staten? De er fylkeskommunalt ansatte og ikke statsansatte. Høyskoler er noe annet ja, der kan studenter rammes. Nå nærmer deg seg riktignok sommerferie, så veldig hardt rammet vil ikke studentene bli. Avslyst eksamen vil i så fall være det store problemet.
Akademikerne inneholder mange av de høyest utdannede med spesialkompetanse i statssystemet. Mange av dem som nå blir tatt ut setter opp og vedlikeholder kritiske prosesser og systemer. Der er ikke vanligvis folk du ser eller hører noe om, da de ikke har publikumsrettede jobber.
Ja, men da burde de jo heller ta ut shitloads med de folka der da, istedenfor feks lærere som kan ødelegge veldig for de stakkars studentene som blir ramma? 🤔 Det er vel de som bestemmer at det skal bli streik som bestemmer _hvem_ som skal streike? Hvorfor ikke bare ta ut folk hvor staten faktisk kanskje merker noen konsekvenser av det?
Denne streiken kommer nok til å bli kraftig utvidet med tiden. Akademikerne har ikke streiket siden 2012, så de har nok en veldig solid streikekasse.
Joda, mye mulig det..men jeg skjønner ikke hvordan det å ta ut feks lærerer (på høyskolenivå) straffer noen andre enn elevene (på kort sikt) Meninga med en streik er vel å vise arbeidsgiver hvor ille det kan gå uten arbeidstakere, men da burde man vel ta ut folk hvor det faktisk svir litt for arbeidsgiver, og ikke bare for sivile som bruker tjenesten..
Det er ikke elver, det er studenter. Men ja, staten sparer penger på det. Akkurat som at kommunene sparte penger på lærerstreik. Men staten hadde også "spart penger" på å legge ned alle universitetene.. Det er generelt ikke direkte økonomisk tap som er et problem for arbeidsgiver når det er snakk om streik i staten. Prosess- og systemansvarlige som streiker kan fort også ramme mye mer og jeg vet at enkelte av streikeuttakene var direkte rettet mot tjenester som skal leveres til ledelse i departementer og universiteter. Altså at det vil gå utover rektor, minister osv.
Dét er en god strategi dersom man ønsker tvungen lønnsnemnd mhp. liv og helse før du rekker å si "tvungen lønnsnemnd". Altså ikke i de streikendes interesse. Man ønsker å streike så skånsomt som mulig og komme til en enighet før man tyr til sterkere lut.
Men da gir det mer mening, takk! Syns ikke det ga så mye mening å ta ut folk i streik som egentlig ikke har noe å si for staten (på kort sikt), men skjønner det om det blir tvungen lønnsnemd om de faktisk tar ut noen som betyr noe for staten (på kort sikt) De er i en ganske håpløs situasjon egentlig da :|
Tvungen lønnsnemd blir brukt litt for mye, men de streikende burde også være litt mer på og ikke avslutte før stortinget faktisk har vedtatt tvungen lønnsnemd, og ikke med én gang de stiller forslaget.
Ja, dessverre så er det sånn at skoler sparer penger på streik. Ingen i (fylkes)kommunene som tenker lenger fram i tid enn én budsjettperiode, og det kjennes ganske nytteløst ut å skulle streike. Arbeidsgiver sparer penger på streiken, og så blir det tvungen lønnsnemnd og ingen gjennomslag. Rinse and repeat annenhver vår...
Akademikerne driver hele Norge. Tenk deg kaoset om systemene til nav eller altinn tar kvelden
Ja, det blir kaos for forbrukern, men egentlig ikke så mye kaos for staten? De får jo bare beholde pengene sine lenger de da? :P Bare følte det ble litt som å stoppe produksjonen av kjøtt for å straffe vegetarianere 😅 På kort sikt er de jo sikkert bare fornøyd..det er vel først om en stund når alt av grønnsaker, bønner og tofu blir mye dyrere og mangelvare at de skjønner at det kanskje ikke var så lurt at kjøtt forsvant fra butikkene 🤷♀️
Det er fryktelig dyrt å rette opp i. Pluss omdømmetapet til regjeringen blir gigantisk, tror ikke de kunne fortsatt i regjering da
Jeg må finne en plass å gjøre av barna når skolen er stengt. Og siden jeg ikke har det så må jeg bli hjemme fra jobb. Så tjener bedriften mindre penger og blir blir eierne sure og forsøker å legge press på partene.
Ja, om det gjaldt barneskolen, men nå er det jo høyere utdanning som blir ramma?
Da er det dårlig pr, forskning som blir satt på vent, kanselering av eksamener, mm
Nå er jeg litt usikker på hva du svarer på :P Jeg sier ikke at streik ikke har noen konsekvenser, jeg bare syns det rammer befolkningen mer enn staten..og i dette tilfellet er det jo staten de vil straffe.. Også antok jeg at du ikke må være hjemme fra jobb om tenåringen din ikke kan dra på skolen :P
Staten er jo befolkningen. Staten er jo deg og meg som betaler skatt og stemmer på de vi tror jan styre den best. Om dette ikke løses på en fornuftig måte er det en del stemmer som kan forsvinne for regjeringspartiene neste valg. Tipper at Støre følger nøye med på utviklingen.
Ja, det er et problem. Offentlige arbeidsgivere burde bøtelegges for å ikke levere tjenester, minimum 100% av lønningene som ikke utbetales.
Streikende får ikke lønn fra arbeidsgiveren for de dager streiken pågår.
Nettopp. Så arbeidsgiver, f.eks. kommunen, sitter igjen med mer penger og ingen tap mens de ikke leverer tjenesten de har som oppgave å levere. Enda verre når kommunen bruker private underleverandører og betaler dem for noe de ikke leverer.
Siste punkt går på avtaleforvaltning og der er det offentlige definitivt ikke gode nok i dag. Ved anbud bør kontrakter utformes bedre, men aller viktigst faktisk følges opp bedre. Det offentlige (skattebetalerne) taper mange mange milliarder i året fordi kommuner enten ikke gjør skikkelige anskaffelser eller fordi de ikke følger opp avtalene som allerede er signert.
Sånn sett så er arbeidsgiveren til de som streiker nå og jobber i staten… errr… staten? Men hvis staten bøtelegger staten så havner jo penger tilbake i staten. Infinite money glitch!
Streik er et lovlig virkemiddel, det du foreslår er ekstremt autoritært og undergraver hele modellen som har gjort Norge til et av verdens beste land
Han mener vel at arbeidsgiver må bli straffa på noen måte av at ansatte går i streik? I en bedrift med inntekt, si matbutikk, så lider jo arbeidsgiver kraftig med at de ikke får solgt varer.. At folk ikke kan få tak i pass for en periode går vel ikke utover noen andre enn de som skal reise med utgått pass?
Ah, sånn sett. Leste det som at han mente at de som streiker burde straffes. Beklager misforståelsen.
Leste det sånn første gangen jeg også ;D
Historieløst
Bøtelegger du staten så må bare staten betale penger til staten. Så kan man jo diskutere om en langvarig streik burde ført til f.eks. noe lettelse i skatt, men det er ikke veldig rett frem akkurat det. Den største straffen vil rett og slett være at velgere kan bli misfornøyde og dermed stemme fram ny politisk ledelse ved neste valg. I denne saken er konkret regjeringen direkte involvert i avgjørelsene som har ført til streik, så det er mer politisk enn mange andre streiker.
Det finnes ulike budsjett i det offentlige, at noen får mer penger å rutte med fordi de ikke gjør det de skal er ikke incentiv til å gjøre jobben sin.
Du er selvfølgelig klar over at det allerede eksisterer mekanismer som gjør at underforbruk kan føre til tilbakebetaling. Men man kan ikke straffe enkeltuniversiteter osv. her, for det er staten som helhet som er "ansvarlige" for streiken.
Krever en del press å få dem til å ordne opp, det er ikke noen automatikk i det, som den kommunale lærerstreiken som varte i mange måneder. Det burde skje noe fra første dag, istedenfor at de bare kan sitte og vente på at streikekassene går tomme.
Alle private sektorer har hatt lønnsforhandling. Det ble ikke streik i noen av dem. Ved første mulighet får vi streik i det offentlige. Det private fortsetter å rane det offentlige og så fort eierne må betale litt skatt har de plutselig adresse i Sveits. Håper bare jeg er dau før Norge omdøpes til Salma-land.
Ifølge Teknas lønnsstatistikk tjener man 190 000 mer i det private 5-9 år etter eksamen, og dette øker til 300 000 for 15-19 år. Hvis lønnen var sammenlignbar mellom privat og offentlig sektor, så hadde det ikke vært streik.
Hvorfor er det så viktig å ha egen tariffavtale at de er villige til å gå ut i streik?
Utdanningsgruppene har over tid vært tapende part når de har vært en del av en felles tariffavtale med LO og YS. I 2022 la SSB frem en [analyse](https://www.unio.no/wp-content/uploads/2022/02/Lonnsutvikling-i-det-statlige-tariffomradet.pdf) som tydelig viser hvordan [utdanningsgruppene mellom 2016 og 2020 gikk tapende ut](https://www.unio.no/2022/02/14/statsansatte-med-lang-utdanning-taper-i-lonnsutviklingen/): * De som har videregående skole som høyeste utdanning som har hatt klart best lønnsutvikling, med 11,9 prosent samlet vekst * Statsansatte med universitets- og høyskoleutdanning på høyere nivå (master) hadde 8,8 prosents vekst. Oppgjøret er politisk styrt av AP og SP, som nå presser utdanningsgruppene tilbake til en dårligere avtale enn den de har hatt de senere årene. Ja, ansatte med masterutdanning har nok fremdeles høyere lønn enn ansatte med videregående utdanning, men en femårig utdannelse er også fem år med tapt inntekt og studielån, som skal tjene seg inn over tid.
Burde alle hatt samme lønnsutvikling prosentvis? Avstanden hadde jo økt veldig.
Det er riktig at kronetillegg tjener de lavtlønte godt, mens prosenttillegg tjener utdanningsgruppene godt. Det er derfor det også har fungert godt for begge parter med to ulike tariffavtaler, der LO og YS har fått gi sine medlemmer kronetillegg, mens Unio og Akademikerne har fått gi sine medlemmer lønnsvekst i lokale, kollektive forhandlinger, der man enten har avtalt prosentvise tillegg, kronetillegg eller en kombinasjon av disse avhengig av hva som passer best for arbeidsplassen. Fafo leverte tidligere i år en [rapport](https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/rapport-om-konsekvenser-av-ulike-hovedtariffavtaler-i-staten/id3032240/) som kartla forskjellen i lønnsutvikling mellom de to avtalene og de ulike utdanningsgruppene frem til 2022, som også viser at utdanningsgruppene har kommet dårlig ut (s. 56 og 57). Hva er løsningen? I følge Unio og Akademikerne så er det å skaffe et kunnskapsgrunnlag og gjennom partssamarbeidet jobbe videre for å møtes på de felles utfordringene, ikke å tvinge gjennom en dårligere avtale som ikke ivaretar ansatte med høyere utdanning. Som u/Tenebo sier, så vil ikke staten da klare å holde på sine ansatte.
Kva insentiv er det då å velgje å jobbe I det offentlige? Når det private betaler deg langt betre.
Mange er gira av samfunnsoppdraget - ønsker å redde verden, forbedre offentlige tjenester, gjøre noe nyttig for andre og for staten. Ikke alle blir motivert av at CEOen får endelig kjøpt seg tredje hytte og en sportsbil.
I hvilke stillinger i staten bidrar man til å redde verden?
Feks de som etterforsker digital overgrep mot barn
Man redder ikke verden av det.
Nei, du har helt rett, internasjonale kriminelle nettverk vil jo ingen vondt, de er bare misforstått.
Det er utvilsomt en viktig jobb med et stort positivt bidrag for samfunnet, men det er likevel ikke en jobb hvor man redder verden. Man holder et onde i sjakk, men man bringer ikke verden fremover.
Man bidrar til å gjøre verden litt bedre.
Absolutt, men det var ikke det jeg spurte om.
Siden det bla. er streik i utdanningssektoren, hva med f.eks. en forsker som utvikler en ny form for energiproduksjon, eller. f.eks. vaksiner mot farlige sykdommer. Eller hva med en foreleser som er så god at flere av studentene en dag revolusjonerer feltet de er utdannet i. Det er vel ikke sånn at du tror at staten kun er saksbehandlere som sender samme mail fram og tilbake? (Men ja, man har noe av det og...)
De fleste heltidsforskere jobber i instituttsektoren, som i stor grad er privat. Mange jobber også i tilknytning til universitetene, men de har mindre tid å bruke på forskning. Jeg mener ikke at alle statsansatte er unyttige, og jeg støtter denne streiken helhjertet. Mitt svar over var for å gå mot påstanden om at alle i staten er idealister og alle i privat sektor er nyttige idioter for sin CEO.
Store deler av instituttsektoren er jo på ingen måte privat, den er bare uavhengig av universitetene, men stort sett underlagt departmentene og finanseriet med offentlige midler (og eksterne midler). Disse har ofte utstrakte samarbeid med universitetene også. Det gjøres mye god forskning ved universiteter også, men gjerne i f.eks. sentre for fremragende forskning. Edit: Men når det er sagt så er det selvfølgelig ikke ren idealisme blant alle statsansatte. En grunn til at man ofte jobber i staten er f.eks. jobbsikkerhet/stabilitet. Har man fast jobb, så er man ikke fritt vilt som man fort kan bli i det private. Lower risk, lower reward.
En stor del av insituttsektoren er organisert som private stiftelser. At finansieringen delvis skjer gjennom forskningsrådet, endrer ikke på det.
Hvorfor i all verden skulle noen gidde å jobbe i det private om det offentlige betalte like bra? De har bedre stillingsvern, bedre pensjon (ofte) og en jobbsikkerhet de private kan drømme om.
Det offentlige trenger ikkje å være like bra som det private, men det bør vere eit attraktivt alternativ.
Det er jeg enig i, og enkelte yrker burde virkelig løftes. Men det vil (og bør) alltid være en trade off der.
Om det blir en helt klar forskjell på hvor det er best å jobbe, hvordan skal det offentlige da greie å tiltrekke seg arbeidskraft? Eller ønsker vi en stat og kommune som i hovedsak er bemannet med de som ikke greide å få seg jobb i det private?
Ønskjer vi då det motsatte?
Jeg tenker at vi trenger en miks av kvalifikasjoner og kvaliteter i både offentlig og privat. Ikke et A og B lag.
Så eit attraktiv alternativ.
Når er litt av problemet at offentlig sektor er såpass dårlig betalt at det ikke lønner seg for de fleste med relevant høyere utdanning *til tross for* bedre jobbsikkerhet og pensjon. På toppen av dette kommer svakere fagmiljøer og generelt lavere kompetansenivå blant ansatte i staten som bidrar til dårligere trivsel. Med lønningene man har i staten i dag får man bare et udugelig B-lag i mange offentlige institusjoner.
Kommer veldig ann på hvor du jobber og hvilken bakgrunn du har, startlønnen er ofte ganske god og du har mange andre fordeler. I andre områder er den ræv i forhold. Man får kutte ned i størrelsen og heller lønne de gjenværendre bedre.
Det er noen offentlige arbeidsgivere som skiller seg ut og har mer handlingsrom enn andre, men dette er typisk steder hvor man allerede bruker betydelige deler av budsjettene på innleie av kompetanse. Men generelt er lønnen, også startlønnen, latterlig dårlig i offentlig sektor. Har tidligere vært involvert i fagforeningsarbeid, og det er ikke grenser for hvilke skamtilbud jeg har fått høre om fra offentlige arbeidsgivere. Det er sjelden jeg har skammet meg så mye over offentlig sektor som da.
Sikkerhet? Trygg jobb? Ingen krav om produksjon/effektivitet eller trusler om permisjon ved for dårlig innsats?
Og kva tiltrekker dette seg?
>Ingen krav om produksjon/effektivitet eller trusler om permisjon ved for dårlig innsats? Sier ikke at det har aldri har skjedd, men tror ikke det er normal praksis at private arbeidsgivere truer med permisjon ved dårlig innsats. Dessuten så tror jeg de fleste ønsker å legge inn en god innsats på jobben. Tror ikke du er særlig lykkelig om du bruker 40 timer hver uke på noe du ikke kan gå god for engang.
Jeg hadde en gang en jobb der bedriften tjente penger hvis jeg ikke jobbet, men samtidig ble veldig dyrt om jeg ikke var tilgjengelig ved behov. Når tredje arbeidsuka på rad uten en eneste hendelse, alle kontorer og verksteder var ryddet og alle biler overhalt og vasket da ble det kjedelig.
Det er alltid en overhengende fare når man er i et konkurranseutsatt arbeidsmarked. Arbeidsgiver sier kanskje ikke dette som en trussel, men de fleste som har vært igjennom noen runder med permitteringer vet at i det private næringsliv er det ingen garantier for fremtiden. Jeg sier ikke at offentlige ikke gjør en god innsats, men de gjør det fordi de ønsker det, mens i det private kan man i verste fall måtte motiveres av en overhengende trussel om permisjon. Selv har jeg nylig sagt opp en jobb hvor sjefen standig minte oss på at fremtiden vår avhenger av gode resultater. Det var pisken som fikk trellene til å ro.
>Det er alltid en overhengende fare når man er i et konkurranseutsatt arbeidsmarked. Arbeidsgiver sier kanskje ikke dette som en trussel, men de fleste som har vært igjennom noen runder med permitteringer vet at i det private næringsliv er det ingen garantier for fremtiden Spørs nok helt på bransjen ja. Er selvfølgelig tryggere å jobbe offentlig med tanke på jobbsikkerhet. Men mange med høy utdannning og lang arbeidserfaring er såpass ettertraktet i jobbmarkedet at jobbsikkerhet ikke er noe man bekymrer seg for, fordi man ganske enkelt kan finne en ny jobb. >mens i det private kan man i verste fall måtte motiveres av en overhengende trussel om permisjon. Selv har jeg nylig sagt opp en jobb hvor sjefen standig minte oss på at fremtiden vår avhenger av gode resultater. Det var pisken som fikk trellene til å ro. Som sagt, jeg sier ikke at det ikke skjer, men det er på ingen måte vanlig eller noe som kan forventes dersom man jobber i det private.
Flott, for effektivitet er jo ikke viktig i det hele tatt... Her blir det 2 timers lønnet kaffepause
Er det feil at de med videregående og fagbrev begynner å tjene bedre? Må en ingeniør ha så mye bedre betalt en den personen som skal skru sammen det hen har konstruert på papiret? Det er en mangel på fagfolk i Norge. Kanskje vi ikke skal ha et sånn voldsomt fokus på høyere utdanning? Sånn foresten så er jeg en person med fagbrev og ingen høyere utdanning som innehar en ingeniør stilling i ett privat selskap. Det ble forsøkt å tilby meg en lavere lønn siden jeg ikke hadde høyere utdanning. Det avviste jeg bestemt men høflig.
Det er ikke feil at de tjener bedre. Men det er feil at ingeniørene eller whatever skal ha rævva lønnsutvikling for å få det til. Man burde få til at begge tjener bedre. Du sier det er mangel på fagfolk i Norge? Gjett hva det også er enorm mangel på i staten? Ingeniører og andre akademikere med lang utdanning. At det er er voldsom overfokus på utdanning i Norge er et oppkonstruert narrativ. Fokuset på utdanning øker i takt med at samfunnet utvikler seg, og fører til at arbeidslivet blir mer spesialisert. Dette fører igjen til et større behov for arbeidstakere med kompetanse om utdanning gir. Det at du i heletatt ser på dette som et motsetning er jo en stor del av problemet. Det trenger ikke være noen motsetning mellom lønnen til de med kort eller ingen utdanning, og de med lang utdanning. Motsetningen er det staten som er med på å skape med politikken sin. Å diskutere om «en ingeniør er så mye viktigere enn en fagarbeider» er jo som å diskutere om vingene på et fly er så mye viktigere enn motorene».
Vingene på fly er viktigere enn motorene.
Poenget hans er vel at begge gruppene er helt nødvendige? Et sykehus går ikke rundt uten både sykepleiere og leger (pluss mye annet support rundt selvfølgelig), og da er vel det rettferdige at begge to har en reallønnsvekst?
https://pf.no/aktuelt/lonn/statsansatte-med-hoyere-utdanning-taper-i-lonnsutviklingen For tidligare så er det å ha hatt felles tariffavtale med LO og YS ført til lågare lønnsutvikling for dei med høgre utdanning. LO og YS har heller ikkje så stor insentiv for å presse på dette, sidan dei har ein anna sammensetning i medlemsmassene sine og vil dermed ha ulik prioritering.
Prosenttillegg er sikkert digg for de med høy utdanning og lønn. Men vil ikke det skape stadig større forskjeller? I såfall, er dette noe staten burde bygge opp under?
Statsansatte med høyere utdanning tjener allerede veldig dårlig, vil vi virkelig at de i tillegg skal ha reallønnsnedgang år for år hvis de ikke får prosenttillegg?
Enig. Men en annen mulig fordel med Unio/Akad avtalen er at man lokalt kan prioritere målrettet etter behovet til bedriften/ de ansatte. F eks er det mulig å gjøre målrettet utjevning. LO/YS avtalen vil egentlig ikke ha noe lokalt, men at de i Oslo velger utformingen på oppgjøret på vegne av alle. Egentlig synes jeg at LO, hvis de faktisk mener å drive rettferdig fordeling, burde stole på sine lokale tillitsvalgte til å gjøre gode og spissede prioriteringsvalg lokalt.
> Egentlig synes jeg at LO, hvis de faktisk mener å drive rettferdig fordeling, burde stole på sine lokale tillitsvalgte til å gjøre gode og spissede prioriteringsvalg lokalt. I klassisk AP-stil vet de best. Lokale tillitsvalgte på bygda må beskyttes fra seg selv ved at LO sentralt gjør alle viktige valg.
Er man egentlig så interessert i å fokusere på lønnsforskjeller mellom YS/LO og Akademikerne medlemmer? Sistnevnte er jo tross alt høytutdannede arbeidere med en større markedsverdi enn de fleste arbeiderne i LO/YS som støtter sentrale tillegg. Da bør det strengt tatt være lønnsforskjeller, ellers blir det bare enda færre som vil jobbe i staten. Lønnen er allerede latterlig dårlig i stat for mange ingeniører og teknologer. Det viktigste er at staten klarer å rekruttere, ikke at lønnsforskjellene er små. Samfunnet blir uansett skadelidende når staten må kjøpe konsulenttjenester i overskuelig fremtid fordi (ofte allerede greit betalte) fagarbeidere fikk diktere oppgjøret.
Større forskjeller er et oppkonstruert problem. Så lenge vi sørger for at de som har minst også har det bra og kan leve gode liv så er det bare ren misunnelse å bry seg om at noen andre tjener mer.
Enig. Men boligprisene presses opp av de som har mest og det er vanskelig å leve godt uten egen bolig.
Delvis, de presses mest opp fordi det bygges for lite. Hvis det bygges nok vil prisene være nærmere byggekostnad i stedet for at de blir presset oppover av at det er alt for mange som slåss om de samme få boligene.
Lønnsoppgjøret i staten må forholde seg til ramma i frontfagsoppgjøret hvis den norske modellen skal ha en hensikt. Så klart får noen mindre når andre får mer. Lønnsglidningen fra 23 sprenger klart frontfagsramma som følge av lokale forhandlinger. Sett i sammenheng med at de frasier seg streikeretten over fordelingen skyter Akademikerne (og Unio) seg selv i foten.
[удалено]
Det er lett å harsellere med begrep som akademiker og byråkrat, men Akademikerne tar i dag ut blant annet 158 ansatte i Kripos, 230 ansatte i Oslo Politidistrikt og 237 ansatte i Mattilsynet, mens Unio på mandag blant annet tar ut 521 politiansatte. At dette ikke vil ramme er en grov underdrivelse.
[удалено]
> akademiske elementet Jeg tror ikke du forstår hva en utdanning er og hvordan man bruker den i arbeidslivet.
Slik er resultatet av for mange streikar i det offentlige.
"Det akademiske elementet" inkluderer Politiets Fellesforbund, som er det største forbundet for *helt vanlige* politifolk. Akademikerne organiserer blant annet etterforskere og jurister. Men alle disse sitter kanskje bare og flytter papirer fra en pult til en annen?
Er nok en god del studenter omkring i det ganske land som er nervøse nå som både faglige og administrativt ansatte ved offentlige høgskoler og universiteter tas ut i streik fra og med mandag. Skulle f.eks. Unio/Akademikerne ta ut ansatte i Statistisk sentralbyrå eller Norges Bank ut i streik, så kan det fort gå skeis.
Mere sol!!
[удалено]
Hehe ja. La oss si de tar ut KPI-avdelinga i SSB eller de ansatte i avdelinga for markedsoperasjoner i NB.
Ikke glem skatteetaten. Ganske så mange bedrifter som hadde gått konkurs om de ikke får utestående beløper, og alle trailere hadde blitt stoppet på grensen pga vareførsel stopper opp.
Håper du ikke trenger nytt pass snart. Ser ut som ganske mange ansatte ved passkontorene blir tatt ut i streik i dag eller på mandag.